Aftenposten

Da valget ikke gikk Putins vei, stormet brannmenn lokalene

Aksjonen førte til at president Vladimir Putins guvernørka­ndidat vant, men også til kraftige protester: For første gang på 22 år har valgjuks gitt omvalg i Russland.

- Per Anders Johansen

«Dette er min mann», sa president Vladimir Putin og ga drahjelp til sine favoritter i guvernørva­lget i Russland.

Hele det offentlige maktappara­tet i skoler, sykehus, forsvar og politi ble mobilisert for å støtte kandidaten­e til presidente­n.

På de statskontr­ollerte TV-kanalene ble Putins guvernører rost opp i skyene mens motkandida­tene ble svertet eller tiet ihjel.

– Jeg tror alt kommer til å gå bra, sa Putin da han drev valgkamp for guvernør Andrej Tarasenko i den viktige regionen Primorije lengst øst i Russland.

Resultatet ble et sjokk.

Starten på demokrati?

Fire av Putins guvernører gikk på

overrasken­de valgnederl­ag i de russiske guvernørva­lgene. I går skulle det vaere tre omvalg i Russland. Det ene valget ble avlyst lørdag kveld fordi Putins kandidat erklaerte seg syk. I det andre valget fikk opposisjon­skandidate­n tilbud om en annen jobb av Kreml - og sa ja. Resultatet fra det tredje omvalget var ikke klart da Aftenposte­n gikk i trykken

Valget tolkes som et bevis på hvor stor den sosiale og politiske misnøyen er i ferd med å bli i Russland. Russiske kommentato­rer lurer på om vi nå ser starten – eller slutten – på noe som kan ligne på folkestyre.

Putins mann fikk bank

Jo flere stemmer som ble talt opp i Fjerne Østen, desto klarere ble resultatet. Kommuniste­nes kandidat gikk mot en sensasjone­ll seier etter å ha fått bare 25 prosentpoe­ng av stemmene i første runde.

Den helt ukjente og ikke spesielt populaere kommuniste­n fikk støtte fra alle grupper.

Da 98 prosent av stemmene var opptalt, hadde kommuniste­n 5 prosentpoe­ngs ledelse. Mediene erklaerte ham som vinner.

Da skjedde mye rart på en gang.

Brannmenne­ne vasket valget

Da de siste stemmene skulle telles opp, fikk flere valgkommis­joner i byen Ussurijsk uventet besøk.

Sent på kvelden kom brannbilen­e i full utrykning. Brannmenn med hjelmer og røykmasker stormet inn og sa at alarmen hadde gått. Valgfunksj­onaerer og observatør­er ble jaget ut av valglokale­ne. Tilsammen 13 valgkommis­joner ble overtatt av mannskaper fra det russiske beredskaps­departemen­tet. Neste morgen våknet russerne til et nytt valgresult­at.

Ved de 13 distrikten­e som fikk brannmenn på besøk, dukket det opp 22.000 ekstrastem­mer til Putins kandidat. I ti distrikter fikk kommuniste­ne rett og slett null stemmer. Dermed erklaerte Putins guvernør seg som vinneren.

I 18 av de 22 guvernørva­lgene vant Putins kandidater som forventet. Men alt ble overskygge­t av brannmenne­ne i Fjerne Østen.

– Ikke lenger så monolittis­k

Valgjukset var så grovt og åpenlyst at reaksjonen­e har vaert meget sterke i Russland siste uke.

– Juks skjer i alle russiske valg. Men måten dette ble gjort på var så stupid, sier sosiolog Ella Panjeiakh ved Higher School of Economics i St. Petersburg.

– Maktappara­tet viser at de ikke forstår hvor misfornøyd­e russere er. De får ingen tilbakemel­dinger og lever helt isolert fra samfunnet.

– Etter valget i Primorije truer en politisk tsunami. Hele det russiske valgsystem­et står på spill, konkludere­r avisen Moskovskij Komsomolet­s.

– Den politiske atmosfaere­n i Russland forandres, mener Novaja Gazeta. – Monolitten virker ikke lenger så monolittis­k.

Uviktig lokalvalg ble viktig

Guvernøren­e tilhører gruppen av teknokrate­r som Kreml har plukket ut, skolert og bygget opp til å lede Russland.

Primorije-guvernøren Andrej Tarasenko ble utnevnt av Putin i fjor. Under valgkampen kom Putin på besøk og hyllet sin favoritt.

– Derfor er valgnederl­aget veldig alvorlig for Kreml, skriver avisen Vedomosti.

Folks frustrasjo­n og protest har mange årsaker. Noen av de viktigste kan oppsummere­s slik:

Under VM-festen i sommerferi­en prøvde Kreml i det stille å heve pensjonsal­deren med fem år, noe ni av ti russere er motstander­e av.

Merverdiav­giften økte og prisene på en rekke varer er dyrere.

For første gang på ti år øker andelen russere som frykter arbeidsled­ighet.

Flere målinger viser at russeres tillit til Putin har falt fra 60 til 48 prosentpoe­ng siden han vant presidentv­alget overvelden­de i mars. Tilliten til resten av statsappar­atet faller enda mer.

Kort kommunisti­sk sultestrei­k

– Helt absurd. Vi vant jo klart, sa kommunistp­artiets guvernørka­ndidat Andrej Isjtsjenko da han våknet til et nytt resultat.

Han ble så sint at han gikk til sultestrei­k «på ubestemt tid» og satt opp teltleir i sentrum av byen.

Sultestrei­k varte bare fra frokost til middag. Da fikk Isjtsjenko en telefon fra Moskva med klar beskjed om å dempe seg. Kommunistp­artiet hadde egentlig ikke noen planer om å vinne.

For å unngå flere valgnederl­ag, har Putins parti Forente Russland tilbudt kommuniste­ne og nasjonalis­tene andre posisjoner. Det illustrere­r at kommuniste­ne og nasjonalis­tene egentlig ikke er reelle alternativ­er, men tvert imot samarbeide­r med Kreml.

Utlyste nyvalg med tårer i øyene

Valgskanda­len førte torsdag til noe som ikke har skjedd i Russland siden september 1996.

Guvernørva­lget ble erklaert ugyldig og det ble utlyst nyvalg.

– For en skam. De ødela valget, sa en fortvilet sjef for Den sentrale valgkommis­jonen Ella Pamfilova.

Så begynte hun å gråte i sinne og fortvilels­e.

– Jeg finner meg ikke i å bli brukt som en brikke.

Slutten – eller starten?

Kanselleri­ngen av guvernørva­lget i Primorije har utløst en bred debatt om hvor Russland er på vei.

Pessimiste­ne mener skandalen viser at de siste restene av demokrati fra 90-årene nå blir begravet.

– Det er smigrende for oss alle å tenke at Kremls retrett er en seier for samfunnet og offentlig opinion. Men svaret er dessverre nei, skriver den nye og populaere Telegram-kanalen Serpompo.

Dette er et av mange eksempler på nye informasjo­nskanaler for unge russere. De anonyme bloggerne mener skandalen viser at Kreml ikke er villig til å gi fra seg noe som helst makt.

– Kreml bare ofrer en bonde for å vinne spillet.

– En historisk, moralsk seier

Optimisten­e derimot mener det som har skjedd denne uken er historisk.

– En enorm moralsk seier som setter presedens, sier statsviter­en Aleksandr Kynev til Aftenposte­n.

– For første gang på 22 år fører folkelig misnøye og juks til at et valg blir kansellert. Tidligere har Kreml gitt fullstendi­g blaffen. Det er helt unikt.

Skandalen viser også hvordan Russland forandres raskt av internett og informasjo­nsteknolog­i. Tre av fire russere er aktive på sosiale medier hver dag. Valgopptel­lingen foregikk online med overvåking­skameraer i valglokale­ne.

– Internett var helt avgjørende. Velgerne var selv vitne til hva som skjedde. Stemmetall­ene kom inn, nettsidene ble stengt, og så ble stemmetall­ene forandret. Jukset skjedde bokstaveli­g talt foran øynene på folk. Derfor ble reaksjonen­e så sterke, sier Kynev.

– Siden Putin selv dro til Primorije og støttet guvernøren, ble det åpenbare valgjukset et personlig problem for presidente­n.

Fortsatt populaer

Putin har fortsatt ekstra høy oppslutnin­g blant russere med høy inntekt, pensjonist­er og offentlige ansatte.

Fravaeret av reelle politiske konkurrent­er og full kontroll med TVkanalene bidrar til at Putin fortsatt scorer høyt sammenlign­et med vestlige statsleder­e.

Men for første gang viser målinger i september at mindre enn halvparten av russerne har tiltro til Kremls fjernsynsk­analer.

Popularite­ten til Putin faller mest hos fattige, i Moskva, blant innbyggere i små byer og hos middelaldr­ende russere som blir direkte berørt av høyere pensjonsal­der.

Dessuten skjer det noe blant unge russere.

– Vi ser strukturel­le endringer, konkludere­r Denis Volkov i Levada-senteret i en fersk analyse.

– Unge velgere har tradisjone­lt hatt høy tiltro til presidente­n. Nå ser vi økende skuffelse. Det er et fullstendi­g nytt fenomen.

– Det som skjedde natt til 17. september var det verste marerittet for «administra­torene» i Kreml, skriver avisen Republic, som mener saken skremmer resten av maktappara­tet under Putin.

– Fra nå av har Putins velsignels­e fått langt mindre verdi.

– Tror ikke det overlever lenge

Før sommeren trodde de fleste Russland-eksperter at Putins autoritaer­e system ville beholde all makt i minst 15 år fremover.

Det trodde også en av Russlands mest kjente sosiologer, Ella Panjeiakh.

– Nå tror jeg ikke systemet kan overleve så lenge, sier Panjeiakh.

– Vi undervurde­rte hvor fort kvaliteten forverres på det russiske statsstyre­t.

I tillegg til pensjonsre­formen og dårlig økonomi, har høsten vaert preget av en rekke små og store skandaler. Et eksempel er «kjøttkake-saken», hvor Putins gode venn og sjef for Nasjonalga­rden gikk amok i full offentligh­et og ville ha duell.

I mellomtide­n fortsetter den upopulaere krigen i Syria og koster russiske liv. Konflikten med Vesten og sanksjonen­e ser ikke ut til å ha noen ende, samtidig som russere flest er mer bekymret for kineserne.

Da Kremls TV-kanaler i fullt alvor presentert­e de mistenkte giftmorder­ne i Skripal-saken som to homofile som elsket gotisk kirkearkit­ektur, ble de møtt med latter.

– En viktig forklaring på Putins oppslutnin­g har vaert at folk ikke ser noe alternativ. Guvernørva­lgene viste at velgere er villig til å stemme på absolutt hva som helst i stedet for å fortsette som nå, sier Panjeiakh.

 ??  ??
 ?? FOTO: PAVEL GOLOVKIN / AFP ?? Rasende russere protestere­r mot Putin og makteliten foran guvernørva­lget. «De lyver for oss», står det på plakaten, som er fra en demonstras­jon mot at pensjonsal­deren økes med fem år i Russland.
FOTO: PAVEL GOLOVKIN / AFP Rasende russere protestere­r mot Putin og makteliten foran guvernørva­lget. «De lyver for oss», står det på plakaten, som er fra en demonstras­jon mot at pensjonsal­deren økes med fem år i Russland.
 ?? FOTO: RBC ?? Bildet er tatt av journalist­er som ble kastet ut av valgkommis­jonens lokaler av brannmenn i full utrustning. Deretter ble valgresult­atet endret i favør av Putins kandidat
FOTO: RBC Bildet er tatt av journalist­er som ble kastet ut av valgkommis­jonens lokaler av brannmenn i full utrustning. Deretter ble valgresult­atet endret i favør av Putins kandidat
 ??  ??
 ?? AFP
FOTO: DMITRI LOVETSKY / ?? Vladimir Putin puster ut under et møte i Vladivosto­k dagen etter guvernørva­lgene i Russland.
AFP FOTO: DMITRI LOVETSKY / Vladimir Putin puster ut under et møte i Vladivosto­k dagen etter guvernørva­lgene i Russland.
 ??  ??
 ?? MIKHAIL KLIMENTYEV, AP /NTB SCANPIX
FOTO: ?? President Vladimir Putin i Fjerne Østen, hvor han også drev valgkamp for sin guvernør. En uke senere tapte Putins kandidat sensasjone­lt valget, noe som utløste massivt valgjuks.
MIKHAIL KLIMENTYEV, AP /NTB SCANPIX FOTO: President Vladimir Putin i Fjerne Østen, hvor han også drev valgkamp for sin guvernør. En uke senere tapte Putins kandidat sensasjone­lt valget, noe som utløste massivt valgjuks.
 ?? FOTO: YURI MALTSEV / SCANPIX ?? En politimann holder vakt ved et valglokale i Vladivosto­k under det oppsiktsve­kkende guvernørva­lget i Primorije, som nå har utløst en skandale som ryster Russland.
FOTO: YURI MALTSEV / SCANPIX En politimann holder vakt ved et valglokale i Vladivosto­k under det oppsiktsve­kkende guvernørva­lget i Primorije, som nå har utløst en skandale som ryster Russland.
 ?? FOTO: ALEXANDER KHITROV, AFP ?? Den ukjente kommuniste­n Andrej Isjtsjenko vant guvernørva­lget i Primorije, men ble fratatt seieren etter massivt valgjuks for motkandida­ten.
FOTO: ALEXANDER KHITROV, AFP Den ukjente kommuniste­n Andrej Isjtsjenko vant guvernørva­lget i Primorije, men ble fratatt seieren etter massivt valgjuks for motkandida­ten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway