Stortingets byggesprekk er blitt større
Ytterligere 219 millioner kroner knyttes til milliard-utbyggingen.
Fra før av lå prosjektet an til å koste over 2,3 milliarder kroner.
Tidligere i år ble det klart at Stortingets byggeprosjekt får nok en kostnadssprekk. Arbeidet med å rehabilitere en bygård og bygge nytt post- og varemottak med tilhørende innkjøring ville koste 2,3 milliarder kroner, mot 1,8 milliarder året før.
Da hadde prosjektet økt jevnt i omfang og kostnader fra et usikkert anslag på 70 millioner i 2011.
Men de reelle kostnadene for prosjektet er høyere enn de 2321 millionene, viser et internt notat Aftenposten har fått innsyn i.
219 millioner
I dokumentet som har tittelen «Kostnader utenfor, men i tilknytning til, byggeprosjektet P26», er det summert opp totalt 219 millioner kroner i ulike kostnader som Stortingets presidentskap mener har «direkte eller mer indirekte tilknytning til byggeprosjektet». Oversikten viser blant annet at: Det er beregnet at det vil brukes 69,7 millioner kroner på «interne ressurser», møbler, IT-utstyr, leie av prosjektlokaler og planlegging av innflytting i nye lokaler.
Rundt 8 millioner kroner skal brukes på «juridisk bistand». En stor del av dette er knyttet til Stortingets konflikt med sin egen leverandør Multiconsult.
Det er anslått at det vil koste rundt 60 millioner kroner å oppgradere Wessels plass, som er blitt gravd opp i forbindelse med byggearbeidet.
I tillegg omtales 70 millioner kroner å ha en «fjern» tilknytning til prosjektet. Her nevnes erstatningslokaler som følge av ombyggingsarbeidene og sprinkling av Stortingets kontorbygninger.
Vil ikke bruke ordet «garantere»
Det understrekes i notatet at noe av dette er kostnader som ville blitt nødvendige uavhengig av det store byggeprosjektet.
– Det har vaert klart at det har vaert kostnader som lå utenfor kostnadsrammen på 2321 millioner, og det har vaert viktig for presidentskapet å gi finanskomiteen all den informasjonen den trengte, sier stortingspresident Tone W. Trøen (H) om de nye tallene.
Hun understreker at disse kostnadene tas innenfor Stortingets ordinaere budsjetter, men gir samtidig uttrykk for at det er naturlig at tallene ses på som en del av det totale kostnadsbildet.
– Presidentskapet mener at det i fremtiden vil vaere naturlig å regne kostnader som dette inn som en del av den totale rammen i slike prosjekter, sier hun.
– Er du trygg på at det ikke vil bli dyrere enn det vi nå kjenner til?
– Dette prosjektet har en historikk som tilsier at jeg ikke vil bruke ord som «garantere», men vi jobber svaert tett for følge opp prosjektet og sørge for at det holder seg innenfor rammene. Vi har styrket prosjektledelsen, får bistand fra Statsbygg og har krav om ukentlig avviksrapportering, sier hun.
En av de største kostnadsøkningene som omtales i notatet, er arbeidet på Wessels plass. Opprinnelig var det beregnet å koste 10,9 millioner kroner å tilbakeføre plassen til samme stand som den var i før gravearbeidet. Da den sist ble oppgradert, i 2004–2005, ble prisen 25 millioner kroner.
– Med prisstigning tilsvarer det omtrent 33 millioner kroner. Hvordan er det da mulig å komme frem til at plassen kunne «tilbakeføres» til samme stand for 10,9 millioner?
– Det er vanskelig for meg å gå inn i vurderingene som ble gjort tidligere. Det som er viktig for meg og presidentskapet, er at vi nå får et realistisk og nøkternt kostnadsoverslag for å levere tilbake Wessels plass som et sikkert og tilgjengelig byrom for Oslos befolkning, sier Trøen.
I Riksrevisjonens knusende rapport om byggeprosjektet i juni 2017 kom det frem at Stortingets ledelse ikke hadde ført alle tilknyttede kostnader i prosjektregnskapene. Stortingets eget kontrollorgan konkluderte derfor med at de reelle kostnadene for byggeprosjektet ikke var kjent, og stortingspolitikerne har derfor bedt administrasjonen legge frem mer informasjon om pengebruken.
Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzschner var sentral i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken, og allerede sommeren 2017 ga han uttrykk for at totalkostnaden for prosjektet ville bli langt høyere enn det som da var kjent.
Tetzschner er fornøyd med at det nå kommer tall som gir et klarere bilde av hvor mye det hele egentlig koster.
– Hensikten var å få synliggjort alle kostnadene som man ikke hadde pådratt seg dersom Stortinget ikke hadde fått den ulykksalige ideen om å gjennomføre dette, sier han.
– Er du overrasket over disse tallene?
– Knapt noe overrasker meg i denne saken. Men jeg er glad for at disse tallene kommer på bordet.
Høyres Olemic Thommessen ble tvunget til å gå av som stortingspresident etter at det i vinter ble kjent at byggeprosjektet ville sprekke med ytterligere en halv milliard kroner.
Davaerende stortingsdirektør Ida Børresen trakk seg kort tid før hun skulle gå av med pensjon. Hun forklarte dette med at hun ikke tidsnok hadde gitt presidentskapet informasjon om utviklingen i prosjektet.
Tidligere Ap-politiker Marianne Andreassen har nå overtatt den administrative toppjobben som stortingsdirektør, mens Trøen har det øverste ansvaret i egenskap av vervet som stortingspresident. Det er nå disse to som har ansvaret for å styre og fullføre det enorme prosjektet.
– Jeg har stor tiltro til den nye direktøren og stortingspresidenten, sier Tetzschner.
Prosjektet har en historikk som tilsier at jeg ikke vil bruke ord som «garantere», men vi jobber svaert tett for følge opp prosjektet Stortingspresident Tone W. Trøen (H), om hvorvidt Stortingets byggeprosjekt kan bli enda dyrere