Politiker: Hatet er rødglødende. Jeg er redd.
Ap-politikeren Tonje Brenna vurderer å slutte med politikk etter netthetsen hun er blitt utsatt for de siste dagene.
Ap-politiker Tonje Brenna vurderer å gi seg som politiker etter grov netthets.
– Jeg får høre at jeg er uegnet som mor, at jeg ikke fortjener å ha barn, at jeg er en fitte, et undermenneske, at jeg har krenket mennesker, slått folk konkurs og bedrevet maktmisbruk.
– Akkurat nå synes jeg det er ganske jaevlig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
De siste dagene har Tonje Brenna, som er gruppeleder i Akershus Arbeiderparti, fjernet over 300 meldinger og blokkert en håndfull personer fra Facebook. Det har hun gjort fordi de har skrevet ubehagelige, til dels hetsende, på et innlegg hun skrev om at fotografen som skal ta barnehagebilder av sønnen tilbyr retusjering av kviser og sår. Brenna mener at barnebilder ikke skal retusjeres. – Er du redd?
– Ja. Når mennesker får seg til å skrive sånt, må de vaere veldig sinte. Jeg er redd for at de skal gjøre meg noe om de treffer meg på gaten. Ellers er det intensiteten som er truende. Hatet virker så rødglødende. Det er skremmende. Jeg har aldri følt et sånt hat, jeg.
Aftenposten har omtalt en undersøkelse som viser hvordan hets og trusler griper direkte inn i politikernes liv og påvirker jobben de gjør.
● Syv av ti kvinnelige rikspoli- tikere sier hets har gjort dem mer forsiktige.
● En av tre har sluttet å ytre meningene sine på nettet.
● Ni av ti mener at hetsen fremprovoseres av enkeltsaker.
Undersøkelsen Kvinnelige politikeres erfaringer med netthets er laget av Amnesty Norge, og viser at kvinner får en annen type hets enn menn, ofte personlig og seksualisert.
– Hvordan reagerer du på at hetsen går på det at du har barn?
– Det blir jo veldig naert. Det handler om noe av det mest personlige og betydningsfulle for meg.
– Har dette fått deg til å vurdere å slutte med politikk?
– Ja. Som alle andre foreldre er jeg redd for at dette skal gå ut over barnet mitt. Jeg driver ikke med politikk for å bli populaer. Men når det skrives så mye negativt om meg, påfører jeg folk jeg er glad i smerte. Søsknene mine blir lei seg, kjaeresten min blir lei seg. At mitt karrierevalg får konsekvenser for dem jeg er glad i, er ikke hyggelig. Så jeg må gjøre opp det regnestykket, finne ut hva det er verdt.
A-magasinet dokumenterte også i sommer at Utøya-overleven- de mottar dødstrusler og hets. – Hensikten er at det skal vaere belastende, forklarte en av hetserne siden. Tonje Brenna overlevde Utøya, og fikk «mye gørr» etter at hun deltok i artikkelen, men sier hun aldri har opplevd det så intenst som nå.
– De er ikke dumme
Hun har en liten sønn, og tror at de som hetser trekker frem at hun er mor fordi det de vet at det vil såre henne.
– Ja. De er ikke dumme, de skjønner jo hva som er mest betydningsfullt for meg. Det er ikke så mye annet som kunne fått meg til å slutte med politikk.
– Du overlevde Utøya-angrepet 22. juli 2011. Hva tror du denne bakgrunnen gjør med deg i denne situasjonen?
– At jeg blir mer redd. Jeg vet jo hva som kan skje. Det at jeg overlevde er provoserende for dem. Det at jeg overlevde gjør meg også mer redd. Og det gjør at jeg føler at jeg må si fra.
– Rart de kan hate meg så intenst
Aftenposten omtalte i går en ny undersøkelse av hets og trusler mot kvinnelige politikere. Kvinner får ikke mer hets enn menn, mener Amnesty, men hetsen er både mer personlig og seksualisert, konkluderer organisasjonen. Dét får støtte fra alt fra statsminister Erna Solberg til unge kvinner, både på politisk høyre- og venstreside.
Tonje Brenna tror også at hun får mye av hetsen fordi hun er kvinne.
– Mye av det jeg får, handler om min person, mitt utseende, min moral, at jeg er mor. Det er kjønnet sjikane. Jeg har fått både kvinnehat og seksuell sjikane denne gangen, men faktisk ikke den evige «Du fortjener å bli gruppevoldtatt», sier Brenna tørt, og understreker at hun ikke tror menn får trusler om gruppevoldtekt.
– Jeg jobber jo med bompenger og mye annet, men jeg visste ikke at retusjering av barnehagefoto kunne vaere et triggertema. Jeg tror jeg er i ferd med å bli triggeren, ikke temaet. Det er rart at de kan hate meg så intenst, uten noensinne å ha møtt meg, sier Brenna, som tror det ene tar det andre i nettdebatten:
Vet ikke om hun vil anmelde
– Når jeg først er kalt «fitte», blir det kanskje ikke så grovt å kalle meg «kjerring», sier Brenna.
De siste dagene har hun hatt en følelse som er en blanding av å ville grine og at det har «gått en faen» i henne.
– Kommer du til å anmelde truslene?
– Det vet jeg ikke. Jeg har fått enormt med støtte, av foreldre som tar kontakt og sier de er enige. Mange tar til motmaele. Det er fint. Man kan fort føle seg litt alene hvis det blir så massivt.
– Du er en person som selv har søkt makt, oppmerksomhet og taletid i mediene. Må du tåle mer av dette da?
– Jeg tror både jeg og andre tåler mye. Dét betyr ikke at jeg må finne meg i alt.
– Hvis du visste om all dritten den posten utløste, ville du skrevet den igjen?
– Jeg vet ikke. Nei, jeg tror ikke det. Så da er det noen andre som bestemmer hvilke temaer jeg får lov til å engasjere meg i.
Når jeg først er kalt «fitte», blir det kanskje ikke så grovt å kalle meg «kjerring»