Vil bremse utstyrsjag i barneidrett
Utstyrsjag blant barn og unge i terrengsykling har skapt bekymring. Nå kommer nye regler.
Bekymrede ledere i sykkelsporten har laget nye regler for å stagge foreldrene.
Sykkeltopper bestemte seg for å undersøke kostnadsnivået blant barn og ungdom. Resultatet overrasket.
De hadde en mistanke, men virkeligheten viste seg å vaere enda verre.
I juni 2016 var det ungdomsmesterskap i terrengsykling i Svelvik i Vestfold. Etter målgang ble barna og tenåringene stoppet. Syklene skulle veies og studeres.
Resultatet var ikke til å ta feil av: Det var mye dyrt utstyr, og forskjellene var store.
– Vi ble overrasket over hvor mye penger det ble brukt på sykler til barn og ungdom. Man kan få like mye idrettsglede med rimeligere sykler. Det viktigste er et godt vedlikehold og riktig størrelse og innstilling, sier Tord Bern Hansen.
Han er leder av grenutvalg terreng, er styremedlem i Norges Cykleforbund og har vaert sentral i arbeidet med nye regler for å dempe utstyrsjaget.
I en tekst fra sykkelforbundet der reglene presenteres, står det at «når mange ryttere i aldersbestemte klasser har sykler som nye koster 50–100.000 kr, påvirker det også rekrutteringen til idretten.»
Det er imidlertid vanskelig å si om sykler er kjøpt brukt, på salg eller ved forhåndsbestilling. Alt dette vil innebaere en betydelig prisreduksjon.
Undersøkelsen under mesterskapet i Svelvik var starten på veien mot de nye reglene i norsk terrengsykling.
I aldersbestemte klasser blir det fra årsskiftet satt en nedre grense for hvor mye syklene kan veie.
– Jeg håper vi sender et tydelig signal til foreldre. Vi ønsker ikke at de skal kjøpe for dyre sykler til sine barn, sier Bern Hansen.
Målet er å presse ned kostnadene og redusere klasseskiller.
– På sykkel har vi en unik mulighet til å dempe utstyrsjaget ved å sette en vektgrense. Det er forholdsvis stor sammenheng mellom vekt på sykler og utsalgspris, sier han.
Økt barnefattigdom
I Norge er barnefattigdommen økende. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert tidligere i år, viser at 10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016. Det tilsvarer 101.000 barn under 18 år.
Det var en økning fra 10 prosent året før. I 2001 var tallet 3,3 prosent av alle barn.
I idretten har kostnader for barn og unge vaert et brennhet tema. Under Idrettstinget i 2015
ble det vedtatt at ingen skal måtte stå utenfor idretten på grunn av økonomi.
Tidligere i år har Aftenposten skrevet om et klasseskille i ungdomsfotballen i Oslo. Byrådet og idrettskretsen i hovedstaden har iverksatt tiltak for å redusere forskjellene.
Nå gjøres det endringer i sykkelsporten.
– Sykling kan fort bli veldig dyrt. At vi bidrar til et regelverk som gjør at det ikke blir fri flyt, tror jeg er fornuftig. Mange foreldre har relativt god økonomi, og uten regulering kan det baere galt av sted. Det kan slå uheldig ut for dem som ikke skal følge utstyrsjaget, sier sykkelpresident JanOddvar Sørnes.
Også Norges største profil innen terrengsykling, Gunn-Rita Dahle Flesjå mener at utstyrsjaget blant barn og ungdom er unødvendig.
– Hvis en 14-åring spør om å få den dyreste toppmodellen, er ikke det verdt å bruke penger på, sier hun.
Store prisforskjeller
Totalt ble 120 sykler undersøkt under ungdomsmesterskapet i 2016. Sykkeltype, vekt samt nivå på gir og bremser ble sjekket.
Aftenposten har sett dataene fra undersøkelsen.
Den viste blant annet at de letteste terrengsyklene veide 8–9 kilo, og at slike sykler ble funnet helt ned i 11-årsklassene. Snittet var på 10–11 kilo.
I en oppsummering fra Norges Cykleforbund heter det at målingen viste «stor forskjell i vekt og utstyrsnivå på syklene» og at flertallet av syklene hadde «de mest avanserte utstyrsgruppene».
«Ryttere som har kostbart utstyr og lette sykler har en fordel i forhold til ryttere med mindre avansert utstyr og tyngre sykler», heter det i oppsummeringen.
Man kan ikke fastslå nøyaktig pris på syklene basert på undersøkelsen, men ifølge Bern Hansen er det nok til å vite «hvilket prisspenn syklene tilhører».
– Bruker mer enn utlendinger
Undersøkelsene bekreftet inntrykket som hadde vokst seg frem.
– Vi har sett en del ekstreme tilfeller. Jeg har selv hatt barn som syklet, og jeg har sett at en del barn stiller med veldig kostbare sykler. Det kan føre til et kjøpepress, sier Tord Bern Hansen.
Han mener også at pengebruken i Norge skiller seg ut.
– Jeg har sett hva ryttere i utlandet bruker, og jeg har inntrykk av at norske ungdommer har vesentlig bedre utstyr enn utlendinger, sier Bern Hansen.
Dette er det imidlertid ikke blitt gjort noen undersøkelser av.
Gunn-Rita Dahle Flesjå forteller at man på toppnivå må forholde seg til en sponsor, og ikke kan velge sykkel helt fritt.
– Du kan ikke nødvendigvis plukke det aller letteste. Vekt er langt fra det viktigste. Jeg har ikke verdens letteste sykkel, selv om jeg har hatt ganske mye suksess, sier 45-åringen som blant annet har OL-gull og ni VM-gullmedaljer.
Vil prioritere bredden
Ifølge Hansen har det vaert stor støtte for de nye vektreglene, selv om enkelte har ment at reguleringer er til hinder på enkelte områder.
– Det vi har tenkt, er at det er en håndfull som er 16 år og yngre og som konkurrer utenlands. Det er viktigere å inkludere flere i sporten enn at disse får en liten ulempe, sier Bern Hansen.
Han poengterer også at utøverne står fritt til å bruke lettere utstyr når de konkurrerer i utlandet.
I landeveissykling har det vaert vektregler i flere år.
– Du kan ha det veldig gøy før du velger det dyreste og letteste, fastslår Gunn-Rita Dahle Flesjå.