Kina stiler høyt

På tampen av sin karriere ga politikeren Deng Xiaoping sine etterfølgere råd om å holde en lav profil internasjonalt, ikke ta lederskap og å arbeide i det stille. Det rådet fulgte Jiang Zemin (Kinas leder frem til 2002) og Hu Jintao (2002-2012). Videre sørget Deng for å institusjonalisere et kollektivt lederskap, der posisjonen som Kinas mektigste mann kun skulle gjelde i to ganger fem år. I 2002, da Jiangs tid var ute, skjedde overgangen til nytt lederskap på fredelig vis. Det hendte aldri i de 74 årene Sovjetunionen eksisterte.

I desember 2001 kom Kina med i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dermed lå forholdene godt til rette for en eksportbasert vekst. I mange år fra 2001 vokste den årlige eksporten fra Kina med i gjennomsnitt 25 prosent pr. år.

Spesielle kapitalmarkeder

Hva som egentlig var mer bemerkelsesverdig enn den raske veksten i eksport, var den eksepsjonelt høye spareraten. Ikke bare sparte kineserne nok til å kunne finansiere innenlandske investeringer på rundt 40 prosent av BNP, de hadde sogar penger til overs for investeringer i utlandet. Hvilket førte til store valutareserver, i stor grad basert på oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner. For USA var dette fint: Det ga billig finansiering av underskuddene på statsbudsjettet.

Kapitalmarkedene i Kina er noe spesielle. Jeg tror vi må innse at i et diktatur der myndighetene vil ha kontrollen på viktige parametere, er det lite trolig at kapitalmarkedene blir frie. Ikke bare vil Kina beholde den kontrollen med fordelingen av kreditt som et dominerende statlig bankvesen gir. Man vil også ha rimelig styring på rente og valutakurs, hvilket i sin tur gjør at muligheten for hurtig å flytte store pengesummer ut og inn av landet, må begrenses.

Kina har for vane å insistere på etablering av «joint ventures» når utenlandske selskaper ønsker å starte opp produksjon i Kina. På den måten får den kinesiske partnerbedriften innsikt i produksjonsmetoder og annet som ikke ellers ville vaert tilgjengelig. Forskning tyder på at slike «joint ventures» er en viktig årsak til teknologisk fremgang i Kina.

Xi Jinping – en mer markant leder

I den senere tid er kineserne blitt langt mer aktive med å kjøpe opp foretak i utlandet som ligger langt fremme rent teknologisk. For noen år siden skapte det stort rabalder i Tyskland da myndighetene der ikke evnet å hindre kinesisk oppkjøp av Kuka, et selskap helt i front hva gjelder utvikling av roboter. Tyskland hadde ganske enkelt ikke et egnet lovverk på plass som kunne hindre dette. Om handelen hadde vaert motsatt vei – at et tysk selskap ville kjøpe opp et kinesisk helt i front med robotteknologi, hadde det ganske sikkert vaert stanset.

Ekornes møbelfabrikk i Sykkylven ble nylig kjøpt av et kinesisk foretak. Ekornes er en stor bruker av roboter fra Kuka. Tilfeldig? Neppe.

Dagens toppleder i Kina, Xi Jinping, har helt klart trådt ut av skyggen etter Deng og Mao. Han elsker å peke på seg selv. Xi klarte i vår å få med seg partiet på at han nå kan sitte som president utover to ganger fem år, som Deng foreskrev. Tyder det på at han er litt «høy på seg selv»?