Influensa skremmer mer enn hiv
Vi vet ikke hvordan den vil se ut. Vi vet ikke hvor den vil komme fra. Vi vet ikke hvem eller hvor hardt den vil ramme. Men den kommer. Det er et spørsmål om «når», ikke «om», mener Verdens helseorganisasjon (WHO): Før eller senere vil verden på nytt bli rammet av en pandemisk influensa.
I år, hundre år etter at influensaepidemien spanskesyken rammet over en tredjedel av verdens befolkning, topper pandemisk influensa WHOs «10 trusler mot global helse»-liste.
Men nordmenn er ikke spesielt bekymret.
I en undersøkelse gjennomført av Norstat for Apotekforeningen svarte 41 prosent at «flest mulig nordmenn bør ta influensavaksine». Men ifølge SSB er det kun 13 prosent av befolkningen som faktisk gjør det. Nye dekningstall er ventet i oktober. Trolig vil andelen ha økt.
Det er bra. Personlig er jeg reddere for et aggressivt influensavirus enn for å bli smittet med hiv. Jeg kommer tilbake til det.
Er influensa så farlig da?
Influensa kan føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. I snitt dør årlig 900 personer i Norge av influensa, ifølge Folkehelseinstituttet.
Rundt 1,5 millioner mennesker har økt risiko for alvorlige komplikasjoner eller død. Men bare ca. 25 prosent av dem som er i risikogruppen, vaksinerer seg. Andelen er økende, men målet om 75 prosent er veldig mange stikk unna.
En innvending er at influensavaksinen ikke alltid treffer, og det stemmer. Den er langt mindre treffsikker enn for eksempel barnevaksinasjonsprogrammet. 2017-vaksinen minsket risikoen med bare 28 prosent hos eldre. Gjennomsnittlig effekt er 60 prosent.
Dette betyr at man kan få influensa selv om man er vaksinert. Men det ser ut som at vaksine kan gi et mildere sykdomsforløp og redusere sannsynligheten for utvikling av alvorlig sykdom.
Helsepersonell er dårlige forbilder
Helsedirektør og leder for pandemi- og epidemikomiteen, Bjørn Guldvog, er soleklar: Alt helsepersonell med pasientkontakt bør ta vaksinen for å beskytte sine pasienter, seg selv og sine naermeste.
Men bare rundt én av ti helsearbeidere gjør det, selv om de anses å ha stor risiko for å bli smittetog de får den gratis. I likhet med øvrig dekning er denne heldigvis økende, men går det raskt nok?
Når ikke engang helsepersonell tar alvoret, hvorfor skal folk flest gjøre det?
SSB viser til at de fleste som blir informert om at de bør vaksinere seg, gjør det. Men legen snakker sjelden om det. Bare 28 prosent av dem i risikogruppen har opplevd at fastlegen eller annet helsepersonell sier til dem av de bør vaksinere seg mot influensa.
Informasjon fungerer
Dersom det er undervurdering av faren som er problemet, er det et kunnskapsog holdningsproblem. Informasjonen på blant annet Folkehelseinstituttets sider er gode og oversiktlige. Men det er forskjell på god informasjon og god kommunikasjon.
Store variasjoner på landsbasis vitner om potensial for bedring. På topp ligger Oslo universitetssykehus med 54 prosent, mens St. Olavs bunner med 25 prosent.
På Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo jobbet hygienesykepleieren målrettet for å få ansatte til å vaksinere seg. Det ga resultater.
Kanskje trenger vi flere influensa-influensere, som lege Wasim Zahid. Han postet om sin egen vaksinasjon i sosiale medier og skapte smitteeffekt. Og kanskje er det et spørsmål om tilgjengelighet.
Vaksine på apotek. God idé?
I Norge pågår forsøk med vaksinasjon i apotek. Det kan vaere en god medisin mot den uakseptable lave vaksinasjonsandelen, men kommer ikke uten bivirkninger.
Den som går inn på et apotek i dag, går også inn i en butikk. I tillegg til overprisede kremer, sminke, solkrem, kondomer og barberhøvler, selges kvasivitenskapelige slankeprodukter og liksom-medisinen homøopati.
Hadde det vaert opp til meg, hadde apotekene kastet ut disse og som hovedregel få mulighet til å tilby vaksinasjon.
Spørsmålet er om tilbudet vil nå dem som virkelig trenger det. Prisene ligger rundt 350 kr på apotek. Det er mye penger, isaer for dem som må prioritere. Kan apotekvaksinasjon bidra til skjevheter relatert til sosiale forutsetninger? Økt vaksinasjonsdekning er et gode, uavhengig av den vaksinertes lommebok. Problemet er om vi da mister risikogruppene av syne.
Reddere for en influensaepidemi
Det er noen rare fjes jeg møter når jeg sier at jeg kan vaere reddere for et aggressivt influensavirus enn for å bli smittet med hiv. Men det tidligere så skremmende, og fortsatt stigmatiserte, viruset er nå (veldig enkelt sagt) lett å behandle og lite smittsomt.
På WHOs liste over globale trusler når det ikke engang over matforgiftning. En influensaepidemi, derimot, topper listen. WHO advarer mot et menneskelig tap på millioner av liv og et økonomisk tap på 1 prosent av global BNP.
Her må kommunene kjenne vekten av ansvaret på sine skuldre – det er deres ansvar å sikre et tilbud til befolkningen som gir høyest mulig dekning.
Kanskje trenger vi flere influensa-influensere, som lege Wasim Zahid.
Han postet om sin egen vaksinasjon i sosiale medier og skapte smitteeffekt.