– Hiphopere er blitt forbilder for en hel generasjon
– De har klart å bruke sine helt unike historier til å vise at det er veldig mange måter å vaere norsk på, sier forfatter Øyvind Holen.
– Folk vil sette Stovner i dårlig lys. Jeg vil vise hvordan vi egentlig er, sier rapperen Hkeem (21).
– Norske barn med innvandrerbakgrunn født på 70- og tidlig 80tall måtte til USA og amerikansk hiphop for å finne forbilder som så ut som dem og skrev tekster de kjente seg igjen i.
Det sier forfatter og journalist Øyvind Holen, som er aktuell med boken Nye hiphophoder.
– Men så kom norske hiphopere som Karpe, Arif og Equicez og ble forbilder for ungdommer som på et eller annet vis har følt seg litt utenfor det norske samfunnet, enten det handler om språk, kultur, religion eller hudfarge. Disse har klart å bruke sine helt unike historier til å vise at det er veldig mange måter å vaere «norsk» på.
– Hiphoperne endret Norge
Karpe Diem og generasjon 1984 tok en undergrunnskultur til pophimmelen – og endret Norge på veien, skriver Holen.
Boken hans tar for seg bredden i norsk hiphop fra 2004 og frem til i dag.
– Norsk hiphop og r&b er blitt et speilbilde av samfunnet. Det å ha minoritetsbakgrunn og et eksotisk navn er en fordel, ikke en ulempe. Norsk-zanzibariske Arif Salum kan vaere artisten Arif, mens Stig fra Hamar må skaffe seg kunstnernavn som Unge Ferrari.
For 14 år siden ga Holen ut den norske raphistoriens første del, Hiphophoder. Fra Beat Street til bygde-rap.
Vil vaere forbilde
En av de mest populaere unge hiphoperne akkurat nå, er Abdulhakim Hassane, bedre kjent som Hkeem (21) fra Stovner. Han toppet VG-lista med låten «Fy faen» i fjor. Vi møter ham sammen med vennene Serhat Yildirim og Mohammed Aden Ali fra NRK-serien 17 og modell Sami Hassan.
Sami Hassan er også fra «linje 5», forsikrer Hkeem med et smil. «100 prosent». Serhat Yildirim er fra Ellingsrud, og Mohammed Aden Ali er fra Grønland.
– Sommeren har vaert så bra. Vi har spilt masse konserter og på festivaler. På Slottsfjell trodde vi ikke det skulle komme noen, det var ingen folk ved scenen. Men så, fem minutter før vi skulle spille, ble det stappfullt.
Hkeem er stolt av det han og vennene har fått til.
– Vi kan gi kidsa flere forbilder. Skuespillerne i serien 17 – den serien forstår ungdommene – viser hvordan det egentlig er. Også artister som Ezzari, Temur, Jonas Benyoub, Eddy & Zino er viktige.
– 100 prosent
Hkeem har markert tydelig hvor han kommer fra i for eksempel låtene «Svartingens synspunkt» og «Ghettoparasitt».
– Låtene handler om fordommer og rasisme?
– Jeg vil ikke kalle noen rasist. Jeg vil ikke splitte folk, jeg vil at de skal bli kjent med oss og se vår virkelighet. I «Ghettoparasitt» ville jeg vise at noen utsagn ikke er greit, men jeg vil ikke angripe noen. Da får de et dårlig inntrykk av deg.
Han er opptatt av det fine med Stovner:
– Folk vil sette Stovner i dårlig lys, men det kan skje dårlige ting hvor som helst, også på vestkanten. For meg er Stovner positivitet, vi tror på hverandre her. For meg er det kjaerlighet.
Hkeem har vokst opp med alenemor og fem yngre søsken. Han hentet småsøsken på skole og i barnehage og hjalp til med husarbeid:
– Jeg har 100 prosent respekt for mamma. Hun har vaert tøff og stått gjennom gode og dårlige tider. Hun har meg 100 prosent, og jeg kommer alltid til å ha henne. Jeg skal ikke lyve, det har ikke vaert lett økonomisk. Men nå kan søsknene mine vaere stolte av meg. Det viktige nå er å skjemme bort mamma. Og søsknene mine, sier han.
Popstjerner
– Når Vinni er med i Hver gang vi møtes og Tshawe vinner Skal vi danse, da er hiphopen blitt absolutt mainstream, sier Øyvind Holen.
Forfatteren viser hvordan det er vokst frem nye, varierte hiphopmiljøer over hele landet. Lars Vaular, A-laget, Emir og en rekke talenter gjør at Bergen konkurrerer med Oslo om å vaere hiphophovedstad. Det kommer artister fra så ulike steder som Hønefoss og Trondheim, Nord-Norge og Stavanger. Og det dukker opp unge artister som flørter med de gamle hiphopmytene: Ramperapperne i 612, tøffingen Kamelen og dopliberale Linda Vidala.
– De gamle mytene handler om å vaere subkultur, om å flørte med det farlige. Man kan si at hiphopen fra Oslo øst handlet mer om å tøffe seg før, nå er det mer kjaerlighet og følelser, forklarer Holen.
– Karpe endret hiphopen
– Etter at Karpe slo igjennom i 2006, har ingen lenger avskrevet norsk hiphop. De er soundtracket til en hel generasjon.
Holen mener Magdi og Chirag i Karpe Diem er Norges største band. De er på riktig sted til riktig tid, de kommer inn med sterke budskap i det alvorlige 2000-tallet. Drapet på Benjamin Herman- sen på Holmlia preget minoritetsungdommene. Senere kom 22. juli.
– Magdi har sagt at han etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 gikk fra å vaere «brun» til å bli
«muslim». Karpe var mer aktivistiske i starten, men med årene er de blitt mer abstrakte og konseptuelle. De hisset på seg mange etter hvert som de ble så store at også de som ikke likte dem, måtte høre etter. Etter hvert har de også skjønt at de er først og fremst er kunstnere, og ikke samfunnsdebattanter.
– De svarer ikke lenger i kronikkform når de blir bedt om å forklare egne tekster, mens de blir stadig mer avanserte og ambisiøse musikere og låtskrivere, sier Holen.
Unge Hkeem er inspirert av engelske Stormzy og canadiske Drake. Men av norske musikere er det Karpe Diem som er forbildet.
– Karpe er de norske hiphoperne som har inspirert meg mest. Den beste låten deres er «Tusen tegninger», mener han.
– De som sier Karpe ikke har inspirert dem, de lyver.