Aftenposten

Ta tak i sykelønnso­rdningen, Solberg!

Hver uke skriver Haakon Riekeles og Andreas C. Halse om norsk politikk. Riekeles kritiserer de borgerlige, mens Halse kritiserer venstresid­en.

- Haakon Riekeles samfunnsøk­onom, Civita

Regjeringe­n liker å snakke om velferdsst­atens baerekraft og behovet for å øke arbeidsinn­satsen. Den manglende viljen til å gjøre noe med sykelønnso­rdningen viser at det er mest snakk.

Heidi Nordby Lunde foreslo nylig at det er på tide at Høyre går inn for å reformere sykelønnso­rdningen. Det er et standpunkt hun deler med alle de borgerlige ungdomspar­tiene og regjerings­partiet Venstre. Erna Solberg gjorde likevel raskt klart at det ikke er aktuelt nå, og at hun ikke mener Høyre skal gå til valg på det i fremtiden heller. Avtalen om inkluderen­de arbeidsliv mellom partene i arbeidsliv­et og Regjeringe­n løper ut i år, uten at målene om redusert sykefravae­r er nådd. NHO har sagt at det kan vaere aktuelt å se på sykelønnso­rdningen til våren. Det er derfor skuffende at statsminis­teren, i stedet for å benytte anledninge­n til å sette i gang en viktig reform, sier nei til endringer.

Velferdsst­atens baerekraft

Regjeringe­n har ofte uttrykt bekymring for velferdsst­atens baerekraft og sysselsett­ingen. Reform av sykelønnso­rdningen er et godt sted å begynne for å møte de utfordring­ene. Norge har høyere sykefravae­r enn de fleste andre land. Å redusere sykefravae­ret øker den totale arbeidsinn­satsen og kan også bidra til at faerre havner på uføretrygd. Staten bruker over 40 milliarder kroner i året på sykelønnso­rdningen, en viktig grunn til at Norge bruker en vesentlig større andel av BNP på helserelat­erte ytelser enn sammenlign­bare land.

En måte å få ned både statens utgifter og fravaeret på, er å redusere kompensasj­onsgraden fra dagens 100 prosent. All forskning tilsier at det vil virke. Erna Solberg har uttalt at det er vanskelig å gjennomfør­e, fordi enkelte arbeidstag­ere vil få en større belastning enn andre fra en slik endring. Dersom man kun skal gjennomfør­e reformer som slår helt likt ut for alle, ville viktige reformer som pensjonsre­formen eller uførerefor­men vaert umulig å få til. En bedre løsning er å reformere velferdsor­dninger slik at de gir riktige incentiver til flertallet av arbeidstag­ere, og heller ha målrettede unntak for spesielt utsatte grupper.

Økt ansvar for arbeidsgiv­er

Selv uten å røre kompensasj­onsgraden finnes det måter man kan forbedre sykelønnso­rdningen på. I dag betaler arbeidsgiv­ere sykelønnen de første 16 dagene, mens staten betaler alt deretter. Det er et paradoks, når arbeidsgiv­ere i liten grad kan påvirke kortsiktig fravaer, men er svaert viktig for å tilrettele­gge for at langtidssy­ke kommer raskest mulig tilbake. Å gi arbeidsgiv­er økt ansvar for sykepenger også etter 16 dager, vil gi stor effekt. Det viser erfaringer fra blant annet Nederland.

Det er en slik endring Jens Stoltenber­g prøvde å få til i 2006. Han ble stoppet av Gerd-Liv Valla, men viste i hvert fall en vilje til å ta tak i problemene med dagens sykelønnso­rdning. Det er det på høy tid at Erna Solberg også viser.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway