Ta tak i sykelønnsordningen, Solberg!

Hver uke skriver Haakon Riekeles og Andreas C. Halse om norsk politikk. Riekeles kritiserer de borgerlige, mens Halse kritiserer venstresiden.

Regjeringen liker å snakke om velferdsstatens baerekraft og behovet for å øke arbeidsinnsatsen. Den manglende viljen til å gjøre noe med sykelønnsordningen viser at det er mest snakk.

Heidi Nordby Lunde foreslo nylig at det er på tide at Høyre går inn for å reformere sykelønnsordningen. Det er et standpunkt hun deler med alle de borgerlige ungdomspartiene og regjeringspartiet Venstre. Erna Solberg gjorde likevel raskt klart at det ikke er aktuelt nå, og at hun ikke mener Høyre skal gå til valg på det i fremtiden heller. Avtalen om inkluderende arbeidsliv mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen løper ut i år, uten at målene om redusert sykefravaer er nådd. NHO har sagt at det kan vaere aktuelt å se på sykelønnsordningen til våren. Det er derfor skuffende at statsministeren, i stedet for å benytte anledningen til å sette i gang en viktig reform, sier nei til endringer.

Velferdsstatens baerekraft

Regjeringen har ofte uttrykt bekymring for velferdsstatens baerekraft og sysselsettingen. Reform av sykelønnsordningen er et godt sted å begynne for å møte de utfordringene. Norge har høyere sykefravaer enn de fleste andre land. Å redusere sykefravaeret øker den totale arbeidsinnsatsen og kan også bidra til at faerre havner på uføretrygd. Staten bruker over 40 milliarder kroner i året på sykelønnsordningen, en viktig grunn til at Norge bruker en vesentlig større andel av BNP på helserelaterte ytelser enn sammenlignbare land.

En måte å få ned både statens utgifter og fravaeret på, er å redusere kompensasjonsgraden fra dagens 100 prosent. All forskning tilsier at det vil virke. Erna Solberg har uttalt at det er vanskelig å gjennomføre, fordi enkelte arbeidstagere vil få en større belastning enn andre fra en slik endring. Dersom man kun skal gjennomføre reformer som slår helt likt ut for alle, ville viktige reformer som pensjonsreformen eller uførereformen vaert umulig å få til. En bedre løsning er å reformere velferdsordninger slik at de gir riktige incentiver til flertallet av arbeidstagere, og heller ha målrettede unntak for spesielt utsatte grupper.

Økt ansvar for arbeidsgiver

Selv uten å røre kompensasjonsgraden finnes det måter man kan forbedre sykelønnsordningen på. I dag betaler arbeidsgivere sykelønnen de første 16 dagene, mens staten betaler alt deretter. Det er et paradoks, når arbeidsgivere i liten grad kan påvirke kortsiktig fravaer, men er svaert viktig for å tilrettelegge for at langtidssyke kommer raskest mulig tilbake. Å gi arbeidsgiver økt ansvar for sykepenger også etter 16 dager, vil gi stor effekt. Det viser erfaringer fra blant annet Nederland.

Det er en slik endring Jens Stoltenberg prøvde å få til i 2006. Han ble stoppet av Gerd-Liv Valla, men viste i hvert fall en vilje til å ta tak i problemene med dagens sykelønnsordning. Det er det på høy tid at Erna Solberg også viser.