Urovekkende valg til amerikansk høyesterett
PRESIDENT DONALD TRUMPS nominasjon av Brett Kavanaugh til dommer ved USAs høyesterett er blitt et slagsmål. Ordkrigen er uvanlig giftig, selv etter samtidens amerikanske målestokk.
Det er på flere måter lett å forstå. Høyesterett har stor politisk makt i USA, fremfor alt ved at domstolen avgjør saker som berører den ikke alltid like klart formulerte amerikanske grunnloven.
En ny og ung kandidat, Kavanaugh, står mye lenger til høyre enn den moderat konservative Anthony Kennedy, som skal pensjonere seg.
SKIFTET VIL TROLIG påvirke høyesteretts beslutninger i flere tiår. Frykten er stor, ikke minst blant amerikanske kvinner som vil hegne om retten til selvbestemt abort.
Denne prosessen kommer bare et år etter at Neil Gorsuch etterfulgte avdøde Antonin Scalia.
I dette tilfellet ble en klart konservativ dommer etterfulgt av en annen. Mest kontroversielt den gangen var at republikanerne først hadde blokkert tidligere president Barack Obamas forsøk på å erstatte Scalia.
Det var demokratenes «tur» til å utnevne, noe de ikke har glemt.
Å fåinn både Gorsuch og Kavanaugh, begge tidlig i 50-årene, vil i utgangspunktet styrke de mest konservatives grep om amerikansk høyesterett i lang tid.
DET ER HELT LEGITIMT for demokratene å prøve å hindre utnevnelsen av Kavanaugh fordi mannen er sterkt konservativ.
Hans syn på blant annet selvbestemt abort gjør også enkelte moderate republikanere skeptiske. Det er ikke gitt at kandidaten, heller ikke i en prosess som handlet kun om jus og politikk, ville ha fått det nødvendige flertallet i Senatet, der republikanerne har 51 av 100 medlemmer.
Derimot er det grunn til å se med skepsis på at det nå, like før torsdagens høring i Senatets justiskomité og kort tid før avgjørelsen skal tas, dukker opp anklager om at Kavanaugh skal ha begått seksuelle overgrep mot kvinner i ungdomstiden.
TRUMP NOMINERTE ham allerede i juli, og det virker påfallende at anklagene ikke ble fremsatt tidligere. Kavanaugh nekter for dem. Han selv og partiet som kjemper for hans kandidatur, fremstiller påstandene som en såkalt drittpakke.
Ut fra hva som til nå er kommet frem, er det vanskelig å bedømme hva som er sant. Uansett om beslutningen presses gjennom denne uken eller blir utsatt, vil prosessen etterlate mer vondt blod i amerikansk politikk.
Det er intet annet enn tragisk at utnevnelsen av høyesterettsdommere gjøres til gjenstand for en slik parodisk politisering.
Frykten er stor, ikke minst blant amerikanske kvinner som vil hegne om retten til selvbestemt abort