Obamas feilslåtte teknologitanker

Når jeg venter på Obama på Hellerudsletta i ettermiddag, kan jeg nesten se huset jeg vokste opp i på 1970-tallet. Selv den gangen, med barnets begrensede verdensbilde, forsto jeg at Skjetten – til tross for dagligvarebutikk, et par søte jenter og det norske 3M-hovedkontoret – ikke var verdens navle.

Det er ikke enkelt å holde latteren tilbake ved tanken på en amerikansk president på Hellerudsletta, som ikke engang er Skjetten, men åkeren nedenfor. Og det blir ikke bedre av at det er Barack Obama som skal snakke om «ledelse, teknologi og baerekraft».

Det er nesten like dårlig begrunnet som sist han var i Norge – for å motta Nobels fredspris.

I dag skal Barack Obama laere norske ledere om ledelse, teknologi og baerekraft – et område han mislyktes på som president.

Da det meste gikk galt

Med Trump som verdens mektigste mann er det lett å tenke at alt var bedre før i tiden. Noe var nok bedre også, Obama var ingen dårlig leder. Men Obamas historie med «ledelse, teknologi og baerekraft» er en stygg flekk på rullebladet hans.

Den mest omtalte tabben er kanskje healthcare.gov, helseforsikringsplattformen som var helt sentral i Obamacare. Obama-administrasjonen brukte fire milliarder kroner på å utvikle den, men da den ble lansert i oktober 2013, virket den nesten ikke. Etter to timer krasjet den, og da den omsider ble stablet på bena igjen, var det med store feil på innloggingssystemet, rot med brukerdata og halvferdige menyer. Regningen endte på 14 milliarder kroner.

Dette er langtfra Obamas største blunder når vi snakker om teknologi og baerekraft. Nedturen startet lenge før det.

Baerekraftig teknologi

I Obamas første periode var nettopp «baerekraftig teknologi» trylleformelen som forvandlet ham til gutten med gullbuksene. Pengene brant formelig hull i presidentens lommer, og i 2009 kastet han mer enn 800 milliarder kroner på den delen av amerikansk naeringsliv som holder på med helseteknologi, bredbånd og fornybar energi. Det ble et regelrett Klondyke, saerlig for undergruppen selskaper som spesialiserte seg på solenergi og batteriteknologi. De fikk, til tross for advarsler fra teknologer, finanseksperter og akademia, naer 500 milliarder av potten.

Obamas plan var at pengegaloppen både skulle skape arbeidsplasser på kort sikt (noe det til en viss grad også gjorde), og legge til rette for overgangen til det han kalte en lavkarbonøkonomi.

Det tok ikke lang tid før skandalene nådde forsidene.

Dundrende konkurs

Listen over feilslåtte statlige investeringer i baerekraftig teknologi under Obama er så lang at «ren energi-økonomi»-prosjektet hans må sies å ha vaert totalt mislykket.

Den alvorligste konkursen var solcelleprodusenten Solyndra, som fikk en lånegaranti på 4,3 milliarder dollar i 2009. To år senere gikk selskapet dundrende konkurs. En annen spektakulaer feilinvestering gikk til batteriprodusenten A123 Systems, som fikk to milliarder kroner i 2010 til å bygge fabrikker i Michigan. To år senere ble konkursboet solgt til kinesere for en slikk og ingenting.

Og slik fortsatte det.

Obama måtte gjøre noe

I raushetens tid er det viktig å understreke at Obamas pengebruk var et tiltak for å motvirke de negative effektene av finanskrisen. At økt pengebruk får fart på økonomien og skaper jobber er standard økonomisk teori, ikke en idé Obama hadde sugd fra eget bryst.

Problemet var altså ikke at Obama brukte mye penger, men en lite gjennomtenkt ødsling på teknologi og baerekraft. Det skapte nemlig et nytt problem: Den private investeringsviljen i ren energi ble redusert til naermest ingenting.

Dét bør de norske lederne (saerlig de som har betalt en formue for et gruppebilde) som drar til Hellerudsletta i dag huske: Det er mye godt å si om Obama som leder. Men når vi snakker om dagens tema, teknologi og baerekraft, er han lederen som forsøkte seg på et svalestup – og landet i et spektakulaert mageplask.

Den gode samtalen

Jeg tviler ikke på at det blir gøy å høre samtalen mellom president Obama og Birgit Liodden. Hun er den erfarne og slagkraftige direktøren for baerekraft, havrom og kommunikasjon i Oslo Business Region, han er en av verdens største kjendiser, en sterk retoriker med gudbenådede talegaver. Og til tross for de nevnte mageplaskene er Obama selvsagt ikke helt uten erfaring på feltet. Han ledet USA gjennom ikke bare finanskrisen, men også en digitalisering som snudde store deler av amerikansk naeringsliv på hodet.

Jeg krysser fingrene for at Liodden ikke blir servil og lar Obama skryte av sine seire, men heller spør ham hvorfor han mislyktes. De kan snakke om kultur, om endringsledelse og aksept for å prøve og feile. Eller de kan snakke om hvorfor det fortsatt er en god idé for naeringslivsledere alltid å ha ett øye på FNs baerekraftsmål når de legger planer for fremtiden – selv om noen har brent seg.

Lar de den muligheten glippe, ler jeg hele veien fra åkeren til Skjetten.

Problemet var ikke at Obama brukte mye penger, men en lite gjennomtenkt ødsling på teknologi og baerekraft