Bilistene får regningen

Et bredt politisk flertall står bak Oslos ambisiøse sykkelplaner. Men gjennomføringsevnen skiller byrådet og borgerlig side, mener samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Minst 60 kilometer ny sykkelvei og nye sykkelfelt, lovet Ap, SV og MDG da de fikk byrådsmakt i 2015.

Små og store tiltak begynner å bli synlige i bybildet, og i løpet av neste år oppfyller de løftet, kan samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) slå fast.

I budsjettforslaget for 2019, som byrådet legger frem onsdag, ligger det midler til 26 kilometer.

Da ender de ganske nøyaktig på 60 kilometer i løpet av fireårsperioden.

– Vi har trappet opp utbyggingen kraftig, år for år. Målet var hårete, men det viste seg at det som måtte til var å faktisk prioritere syklistene i gatebildet. Også tidligere byråd har hatt mulighet til det, men ikke gjort det, sier Berg.

Byrådet vil sette av totalt av 343 millioner kroner til sykkelinvesteringer i 2019.

Bomring finansierer sykkel

Før sommeren vedtok bystyret en svaert ambisiøs plan for sykkeltilrettelegging i samarbeid med Veivesenet. I perioden 2015–2025 skal få 100 kilometer ny sykkelvei og nyes sykkelfelt.

Etter 2025 skal ytterligere 250 kilometer rulles ut. Kostnaden for det hele er beregnet til 13,5 milliarder kroner. Alle partier, bortsett fra Frp, stemte for. Frp mente at 200 millioner kroner hadde holdt.

Mye av pengene skal komme fra Oslopakke 3, det brede samferdselsforliket og spleiselaget mellom politikere i Oslo, Akershus og staten.

En stor del av sykkelregningen får bilistene. Hele 5,5 milliarder kroner fra bomringinntekter skal gå til sykkeltiltak i Oslo.

Men det er ikke lagt en detaljert finansieringsplan. Samferdselsbyråd Berg er likevel ikke bekymret for at planer kan bli utsatt eller kansellert.

– Det er ikke pengene eller planene som har manglet tidligere, men viljen og gjennomføringsevnen. Den har vi. Etter hvert som konkrete prosjekter blir klare, vil de også bli finansiert gjennom Oslopakke 3.

Slik rulles det ut

Hittil har byrådet prioritert relativt enkle sykkelprosjekter. Mye er bygget som rødmalte sykkelfelt i veibanen i sentrumsnaere områder for å knytte eksisterende hoved-sykkeltraseer sammen, eller fjerne «hull».

Nylig var slike løsninger klare langs Ring 2. Flere steder er sykkelfelt lagt bak bussholdeplasser, for å gjøre dem sammenhengende.

I Åkebergveien, bak Politihuset, er et annet slikt prosjekt underveis. Opphøyde, rødmalte sykkelfelt skal knytte Ring 2 sammen med Grønlandsleiret – begge er svaert mye brukte veier for syklister.

Men i budsjettet for 2019 vil byrådet sette av betydelige midler også til planlegging.

– Det vi virkelig trenger å jobbe med fremover, er å få flere opphøyde og adskilte sykkelveier. Det tar lengre tid å få til, og krever ofte en reguleringsprosess først. Derfor har vi startet med å etablere oppmerkede sykkelfelt der det er mulig, fordi disse er raskere å gjennomføre, sier Berg.

Mange planer lå klare

– Jeg synes byrådet har gjort en god jobb når det kommer til sykkelsatsing, sier Eirik Lae Solberg, gruppeleder for Høyre.

Samtidig minner han om at grunnlaget ble lagt forrige periode, da Høyre, Venstre og KrF satt i byråd sammen. En rekke konkrete planer, klare for utrulling, ble sendt «gryteklare» til det rødgrønne byrådet. Den kommunale fagavdelingen Sykkelprosjektet var opprettet, og arbeidet med å lage en egen Oslo-standard for sykkelveier var igangsatt.

Det avtroppende borgerlige byrådet foreslo å bruke 1,14 mrd. kroner på sykkeltiltak i perioden 2016–2019. Solberg trekker spesielt frem rollen Venstres Guri Melby spilte som samferdselsbyråd.

– Det store takskiftet skjedde med Melbys innsats. Byrådet vi har i dag, har fulgt opp på en god måte, sier han.

Sentrumsfloken

Mens forholdene er blitt bedre flere steder utenfor sentrumskjernen, er sentrum fortsatt en floke for syklister.

Allerede da Jernbanetorget ble bygget om for et tiår siden, ble det påpekt at kommunen droppet å planlegge for syklister. Siden skjedde det lite. Bortsett fra de gamle sykkelfeltene i Rådhusgata i Kvadraturen, har gjennomgående, separate sykkeltraseer manglet. I stedet må syklister slåss om plassen med trikk, buss og varelevering – eller fotgjengere på fortau og i gågater.

– Nå jobber vi med bedre tilrettelegging for sykkel som del av Bilfritt byliv-prosjektet, sier Berg.

Både i Schweigaards gate og Hausmanns gate skal det settes i gang planlegging av større prosjekter til neste år. I tillegg klattes det kontinuerlig, med den kommende oppgraderingen av Storgata til over 600 millioner kroner skal det for eksempel bli enklere å krysse gaten.