– Skandinavisk TV-bransje er tjent med å stå sammen
Alle vil samarbeide på tvers av landegrensene, men hvis vi ikke greier å skape gode historier om landene våre, blir det bare tvang, mener manusforfatter Mette Marit Bølstad.
For å møte den internasjonale konkurransen må man samarbeide, mener Gjermund Eriksen. Han har skrevet manus til norske TV-serier som Mammon og Aber Bergen. I forbindelse med Nordiske seriedager samlet han tirsdag over 40 forfattere fra Norge, Sverige og Danmark til debatt i Oslo.
– Jeg tror skandinavisk TV-bransje er tjent med å stå sammen. Slik kan vi sikre skandinavisk drama en unik posisjon i verden. Vi står utrolig sterkt allerede, men det er vårt felles ansvar å beholde posisjonen, sier Eriksen.
Samarbeid er målet
Broen trekkes frem som det beste eksempelet på at samarbeid mellom landene har fungert, også som en del av historien som fortelles.
– Det må føles organisk, ikke kunstig, og de forskjellige landene må vaere en del av historien. Og tanker om å maksimere publikumstallet må ikke vaere styrende, sier svenske Jesper Harrie, som står bak Welcome to Sweden og Bonusfamilien.
– Og så holder det ikke at hovedpersonen har en svensk eller norsk kone, bryter Søren Frellesen inn.
Dansken har nettopp lagt serien Mercur bak seg.
– Fra spøk til alvor, det er stor samarbeidsvilje fra både produsenter og kanaler, som allerede samarbeider mye finansielt. Hvis vi ikke greier å skape gode historier om landene våre, blir det bare tvang, sier Mette Marit Bølstad, som er manusforfatter på NRKs nye serie Lykkeland.
Mett på nordic noir
Skandinavisk krim har en sterk tradisjon i bokform, og serier som Forbrytelsen og Broen gjorde «nordic noir» til et begrep. Det er en av årsakene til at innholdsprodusenter som Netflix og HBO ser til Skandinavia.
– Jeg bodde i England da alle begynte å snakke om «scandi noir», gråtoner og ullgensere. Når de gir ut Knausgaard, ser coverne ut som en Bergman-film. Etterpå skulle alt som var skandinavisk markedsføres som veldig dypt, mørkt og selvskadende. Det er jo greit, men vi lager jo mye annet også, sier Bølstad.
– Jeg lurer på om vi er blitt litt mette. Nå er vi mest opptatt av å vise at vi er mye mer enn nordic noir, sier Harrie.
I Roma tidligere i år gikk Netflix ut med at de satser sterkt på det europeiske markedet. I Danmark har de laget den dystopiske Rain, og i Sverige er de i gang med Quicksand. I Norge lager HBO
Internasjonalt maskineri
Manusforfatterne tenker på det å miste kontrollen på den kreative prosessen, om å bli en del av et stort internasjonalt maskineri. Men de innser at det like gjerne kan skje på en nasjonal som på en internasjonal produksjon.
– Det varierer hvor mye vi som forfattere får bestemme i den kreative prosessen. Derfor er det viktig å definere klare roller, sier Frellesen.
– Vi merker jo at verden blir mer internasjonal. Amerikanerne har jo gått opp disse rollene for lenge siden, enten det gjelder produsenter, showrunners eller forfattere. I Skandinavia har vi en sterk regissørtradisjon. Derfor er det viktig å vaere bevisst hvem som ivaretar forfatterens visjoner gjennom sesongene, sier Harrie.
– Publikum er vinneren
Når Netflix og andre strømmegiganter henvender seg til Skandinavia, er de på leting etter egenartet innhold.
– De er ikke interessert i amerikansk innhold, men vil ha noe annet. Man kan kanskje føle seg truet, men sannheten er jo omvendt. Vi mister den fellesskapsfølelsen hvor hele Norge sitter og ser på samme serie, men seertallene er ikke mindre. Vi når jo ut til folk, sier Bølstad.
– Det som er helt nytt for oss, er at de vil lage serien på det lokale språket. Undertekster ble tidligere sett på som et stort hinder for å nå det amerikanske markedet. Det snakkes det ikke om nå, sier Frellesen.
– Her i Skandinavia har vi to vinnere: Publikum, som får høyere kvalitet og større tilbud, og vi, som får mer å gjøre. Den som kan tape i dette markedet, er lineaer-TV, sier Harrie.
Nordiske seriedager arrangeres av Aftenposten, NRK, TV 2 og Norsk filminstitutt.