Byttet plass i bilen like før ulykken
– Jeg føler meg ikke som mamma lenger. Er ikke sterk. Kan ikke knytte fotballskoene på barna, forteller enken etter E18-kollisjonen med en 21-åring som forsøkte å ta sitt eget liv.
Bare fem minutter før ulykken stanset familiefaren bilen for at kona skulle flytte seg over i baksetet for å amme sønnen på 11 måneder.
Sønnen på syv år satte seg i passasjersetet foran, mens spedbarnet satt bak på høyre side. Mor satte seg i midten, med datteren (5) rett bak faren, fortalte enken i retten i går.
Det var tåke og dårlig sikt på E18. Azad Hamam gned snø i ansiktet og drakk kaffe for å holde seg våken der bilen sto i veikanten.
Nå var det bare ett kvarters tid igjen å kjøre før de var hjemme i Skien etter en uke på Gran Canaria. Turen fra Gardermoen hadde gått greit.
Selv om fartsgrensen på E18 forbi Larvik var 110 km/t, kjørte 47-åringen bare i 40 km/t.
De hadde også vurdert å kjøre den korteste veien til Skien fra Holmestrand over Siljan, men familiefaren sa det var tryggest å kjøre på motorveien.
Derfor fortsatte de mot den fatale ulykken.
– Styrte rett mot familiebilen
Plutselig ser de et kraftig lys komme rett imot.
Dette fortalte enken Hiro Feghheboukan, som i går formiddag vitnet om hva som skjedde de neste sekundene:
– Det er en bil som kommer. Noen har sovnet. Kanskje full. Jeg husker jeg sa: Høyre, høyre, kjør til høyre, skrek jeg. «Guttene sitter til høyre», svarte mannen min og la bilen ut mot veiskulderen, fortalte 37-åringen i Larvik tingrett.
Manøveren gjorde at varebilen som kom kjørende mot kjøreretningen traff personbilen med de fem på den siden sjåføren satt.
Han omkom momentant, kona og datteren på fem fikk livstruende skader, mens guttene slapp fra ulykken med mindre skader.
– Tekniske undersøkelser av ulykkesbilene viser at Toyotaen som forårsaket ulykken svingte mot venstre og styrte rett inn mot personbilen rett før sammenstøtet, sa senioringeniør Jo Ansgar Marthisen i retten.
– Jeg hadde ikke flere armer
Moren trykket ifølge forklaringen spedbarnet og datteren inn til seg i baksetet. Hun fikk også armen rundt sønnen som satt foran til høyre.
– Jeg hadde ikke flere armer. Fortsatt klarer jeg ikke å se svigerforeldrene mine i øynene. Jeg klarte jo ikke å beskytte sønnen deres. Men jeg hadde ikke flere armer, sier hun stille.
Så kommer gråten.
Selv ble hun varig invalidisert etter ulykken. Bena er proteser fra knaerne og ned.
Skulder og venstre arm er ødelagt, og tennene er erstattet av proteser:
– Jeg føler meg ikke som mamma lenger. Er ikke sterk. Kan ikke knytte fotballskoene på barna. Leke. Hoppe trampoline. Og jeg vet jeg må leve med smerter resten av livet, sa 37-åringen.
På slutten av sitt sterke vitneprov henvendte hun seg direkte til tiltalte:
– Vi var uskyldige. Kunne blitt drept alle sammen. Han kunne gjort litt, så ingen behøvde dø. Så barna kunne ha vokst opp med en far.
Ønsker å bli dømt
I Larvik tingrett svarte 21-åringen fra Bergen «ja» på at han hadde vaert uaktsom da han ved 04.30-tiden 1. januar kjørte ut på E18 i rus og i den hensikt å ta sitt eget liv.
De sakkyndige har beregnet farten på ulykkestidspunktet til litt over 130 km/t.
– Vi vil vaere på tilbudssiden når det gjelder erstatning. Det er klar at det er tiltaltes ønske om å dø som forårsaket ulykken, men han hadde ikke til hensikt å skade eller drepe andre, sa forsvarer Jon Anders Hasle.
– Ville bare dø
Det var en tydelig preget 21-åring som inntok vitneboksen:
– Jeg hadde ikke noen konkrete tanker utover det at jeg ville dø. Da jeg tok bilen var det for å kjøre inn i «noe». Ønsket om å dø er så sterkt at det fortrenger alle andre tanker, også det som kalles sunn fornuft. Men jeg hadde ikke noen tanke om å ramme andre, forklarte tiltalte.
Aktor, konstituert statsadvokat Vibeke Gjøslien Martins, mener 21-åringen med forsett kjørte inn i den møtende bilen.
Derfor er tiltalen tatt ut på ett bildrap, to tilfeller av grov kroppsskade samt flere brudd på veitrafikkloven.
Svigerinnen ble reservemamma
Det gikk to måneder før moren kunne flytte hjem til barna. Huset i Skien var bygget om til en med rullestol, og hjemmetjenestene fulgte tett på.
Avdødes søster, Nirouz HamamBudak, hadde tatt permisjon fra jobben som førskolelaerer i Drammen og flyttet hjem til familien, der hun fortsatt bor.