Økt rente spiser bare litt av forbruksveksten til 2021
De varslede renteøkningene vil bare pirke litt i forbruksveksten som kommer. Norske familier vil øke forbruket med nesten 100 milliarder til 2021, spår Norges Bank.
Tirsdag holdt sentralbanksjef Øystein Olsen foredrag på Handelshøyskolen BI om rentens virkninger.
Rentene vil stige de neste tre årene fordi det går bedre i norsk økonomi. Olsen sa derfor at renteøkningene «er godt nytt».
Bedre økonomi gir markert bedre vekst i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen. For mange vil dette mer enn betale for den reelle økningen i renteutgiftene.
– Norsk husholdninger vil derfor få bedre råd, selv om renteutgiftene kommer opp, konkluderer Olsen.
Vekst i reallønn er lønnsvekst minus prisvekst.
Virkning på forbruket
Olsen nevnte få tall i sitt foredrag om rentens virkning på familiebudsjettet. Han viste til beregninger gjort i Norges Bank.
Den som slår opp i disse beregningene vil finne anslag på hvordan husholdningene kutter i forbruket når renten går opp.
De varslede renteøkningene er i alt 1,5 prosentenheter fra i høst til utgangen av 2021. De vil krympe det private forbruket med i underkant av 0,6 prosent om tre år.
Beregningene i Norges Bank er basert på data fra årene 2004–2015.
2021-prognose: Krymper 10 mrd.
Ført frem til 2021 betyr dette at økt rente krymper husholdningenes samlede forbruk med rundt 10 milliarder kroner.
Forbrukstallene kan grovt regnet bli slik, gitt Norges Banks prognoser til 2021 og alt regnet i faste 2018-kroner:
I år blir husholdningenes private forbruk rundt 1545 milliarder kroner.
Dette vil stige til omtrent 1640 milliarder kroner i 2021, samtidig som renten stiger med 1,5 prosentenheter.
Dette betyr: Renteøkningen reduserer den samlede forbruksveksten 2018–2021 fra omtrent 105 milliarder kroner til rundt 95 milliarder kroner, regnet i faste 2018-kroner.
Mer gjeld og mer sparepenger
I foredraget hadde Olsen en gjennomgang av hvordan renten virker
på nordmenns forbruk:
Gjelden har de siste årene økt i forhold til inntekt. Isolert sett gjør dette at renteøkningene spiser mer av husholdningsbudsjettet enn før.
Men husholdningene har også mer sparepenger enn før. Isolert sett gjør dette at de i større grad enn før kompenserer for renteøkningen ved å bruke av sparepengene.
De to effektene vil variere svaert mye mellom familier fordi gjeld, inntekt og sparepenger variere veldig, saerlig etter alder.
Sjeføkonom:
Vanskeligere for bedrifter
– For de fleste familier vil ikke renteøkningene fremstå som dramatisk, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets.
Hun tror ikke norske familier vil få problemer med å klare boliglånet.
– Men de må prioritere litt hardere i forbruket enn før. Summen av dette kan gjøre det vanskeligere for bedriftene, sier hun.
Haugland nevner restaurantbesøk og reiser som to typer forbruk i faresonen når økt rente strammer inn mange familiebudsjettet litt.
Hun tror likevel ikke effekten for naeringslivet blir sterk. DNB Markets spår at Norges Bank vil heve styringsrenten to ganger i året de neste to årene. I 2021 tror hun renten blir kuttet.
Slik blir innstrammingen
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 2,4 millioner husholdninger i Norge i år.
En innstramming i det samlede forbruket på 10 milliarder kroner i 2021 betyr drøyt 4000 kroner pr. husholdning, regnet i faste 2018-kroner.
Men dette er et gjennomsnitt over familier av ulik størrelse og med ulikt forbruksnivå. Enkeltfamilier vil fordele seg langt over og under dette gjennomsnittet.
Innstramming i det private forbruket er ikke den eneste virkningen av økt rente. For eksempel vil endret rente kunne påvirke kronekursen. Den samlede effekten på norsk økonomi av økt rente blir derfor mer enn forbrukskuttet på 10 milliarder kroner.