Avliver myten om urolige barn
Forskere har funnet at aktive, urolige barn blir voksne med stor viljestyrke og selvdisiplin.
Har du et veldig aktiv, urolig barn, som ikke sover gjennom natten? Da kan du trøste deg med at det sannsynligvis går veldig bra – på sikt.
Barn med et høyt aktivitetsnivå og «maur i rumpa» kan oppfattes som slitsomme både av foreldre, barnehageansatte og laerere. Nå har forskerne sett på hvordan det går med dem i ungdomsårene. De kan avkrefte at de får adferdsproblemer og havner i dårlige miljøer, slik mange frykter.
– Tvert imot ser det ut til at svaert aktive småbarn heller utvikler høy selvdisiplin, blir gode til å sette seg mål og klarer å gjennomføre dem, sier forsker Silje Bårdstu ved Folkehelseinstituttet.
Hun har nylig avlagt doktorgrad på personlighetsutvikling hos barn og ungdom ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
I Bellevue barnehage på Tøyen i Oslo er det full fart i klatrestativet. Men ikke alle barna henger hoiende med hodet ned. Noen liker best å sitte på førskolelaererens fang, se seg rundt og ta det rolig.
Personlighetsfaktorene
Forskeren har sett på sammenhengen mellom hvor aktive, sosiale, sjenerte, selvregulerte og emosjonelle barn er fra tidlig barndom, og hvordan de senere vurderer seg selv ut fra de fem store personlighetsfaktorene.
Data fra den omfattende TOPPstudien til Folkehelseinstituttet, der 900 barn er fulgt tett fra de var halvannet til 18 år, er brukt til å kartlegge utviklingen i barns temperament, personlighet, sosiale ferdigheter og relasjoner til foreldre og jevnaldrende.
Tre typer
– Vi kan grovt sett dele barn inn i tre typer: De som tar imot verden med åpne armer, de som går imot verden og de som lukker seg vekk fra den, sier hun.
Forskerne har laget studier om alle de tre typene. En om vanskelige barn er publisert i tidsskriftet Journal of research in Personality.
Studiene om aktive og sjenerte barn er til vurdering i to andre vitenskapelige tidsskrifter.
– Hvis de aktive, utadvendte barna får lov til å vaere seg selv, får ros og utløp for energien sin, har de alle forutsetninger for å klare seg bra, sier Bårdstu.
– De er svaert målrettede, har en enorm viljestyrke og blir etter hvert flinke til å lande alle ballene de har i luften. Men hvis disse barna har foreldre med en helt annen og mer rolig anlagt personlighet, kan de nok fort bli oppfattet som masete, uregjerlige og forsøkt dempet ned, påpeker hun.
– En «mismatch» mellom personligheten til foreldre og barn kan vaere uheldig for barnets utvikling. Hvordan barn blir møtt av sine naermeste i omgivelsene har stor betydning for hvordan det går med dem.
Lukker seg inne
Verre kan det gå med de stille og sjenerte barna. De har en tendens til å lukke verden ute og blir ofte innadvendte. Dette skyldes nok at de oftere enn andre barn sliter på vennefronten, viser undersøkelsen.
– Fra annen forskning vet vi at de som er veldig sjenerte som barn, etter hvert kan få det vanskelig på flere områder, sier Bårdstu.
– Noen jenter har økt risiko for å få psykiske problemer, noen av guttene sliter med å få seg partner, komme seg inn i yrkeslivet og selvmedisinerer seg med rusmidler.
Hun understreker at det ikke gjelder alle.
Mange sjenerte jobber ofte ekstra hardt og gjør det bra både på skolen og i yrkeslivet.
– De stille og sjenerte barna lager sjelden noe trøbbel hverken i familien, barnehage eller skole, og blir ofte ikke fanget opp – men våre data viser at det bør de, påpeker hun.
Mange av disse barna er egentlig sosialt anlagt og har veldig lyst til å leke med andre barn, men tør ikke. I motsetning til barn som trives i eget selskap, lider disse fordi de føler seg sosialt hemmet og befinner seg i utkanten av venneflokken.
– De trenger rett og slett å øve seg på å vaere sosiale i mindre grupper, gjerne med flere sjenerte barn sammen, påpeker forskeren.
– Her har barnehagepersonalet mulighet til å gjøre en stor forskjell, men dessverre får disse barna mindre fokus og oppmerksomhet enn de mer høylytte og utagerende barna.
– Har ofte dårlig samvittighet
Leder for de 19 barna i avdeling Krokus i Bellevue barnehage, Kim Wøien, følger nøye med på leken i klatrestativet.
– Nå er det andres tur til å bruke husken, sier han vennlig til en av de akrobatiske jentene. Og holder spesielt øye med en krabat som strever litt ekstra med å klatre opp stigen.
Førskolelaereren kjenner seg godt igjen i det forskeren sier.
– Vi tar alltid utgangspunkt i barnas ulike personligheter og har et spesielt fokus på de sjenerte barna som gjemmer seg bort. Dem må vi sette av tid til og skape et trygt rom for, gjerne i grupper med andre sjenerte barn. Andre barn som er flinke til å hevde seg, tar fort alt lyset, sier han.
Han forteller at samvittigheten ofte er dårlig når han går hjem etter endt arbeidsdag.
– Vi tenker alltid på hva som har
foregått den dagen og om vi har gjort nok. Vi som jobber i barnehage kan gjøre veldig mye for å løfte frem barna, og se på de ulike personlighetstrekkene deres som muligheter istedenfor hindre.
De «vanskelige» barna
Den tredje gruppen forskerne har sett på er det vi kan kalle de vanskelige barna.
De er utålmodige, brå, får ofte raseriutbrudd og sliter med å regulere følelsene sine. De kan vaere fiendtlige, aggressive og uempatiske mot andre. Mange anses som uhåndterlige av foreldrene sine, og blir dårlig likt av laererne på skolen.
– De får ofte fryktelig mye kjeft, men våre funn viser at det ikke hjelper å gi dem negativ respons. Det bidrar tvert imot til å forsterke en uheldig personlighetsutvikling, påpeker Bårdstu.
– Det gjelder å vaere tålmodig og møte dem med varme, ro og omsorg. Disse barna trenger kanskje mest positiv respons av alle. Ofte er utageringen et tegn på engstelse og usikkerhet fremfor aggressivitet. De trenger derfor hjelp til å laere seg å regulere disse vanskelige følelsene.
Disse «vanskelige» barna scorer som 18-åringer lavt på personlighetstrekket medmenneskelighet, viser studien. Annen forskning viser at de dermed er utsatt for å få både psykiske og fysiske problemer i voksen alder, spesielt personlighetsforstyrrelser, depresjon og hjerte- og karsykdom.
De havner oftere i krangler med andre, skiller seg hyppigere og kan lettere havne på en kriminell løpebane.
Sjelden enten – eller
Hun understreker at alle personlighetstrekk har noe bra i seg, og at det sjelden er noen som er enteneller.
– De fleste ligger et sted på en linje fra lav til høy på de ulike personlighetstrekkene.
Undersøkelsene til de norske forskerne i TOPP-studien omfattes med stor interesse internasjonalt.
– Merkelig nok har det så langt vaert gjort lite forskning på personlighetsutvikling over tid, slik vi har hatt mulighet til her, påpeker Bårdstu.
Planlegger ny runde
Nå er barna som har deltatt i TOPPprosjektet sammen med sine foreldre blitt voksne, 25–26 år gamle.
– Det planlegges en ny innsamlingsrunde for å se på hvordan det har gått med de ulike barna på en rekke områder som skole, arbeidsliv samt på kjaerlighets- og familiefronten, forteller Bårdstu.
– Personlighet er en av de sterkeste faktorene for både fysisk og psykisk helse. Det vil vaere spesielt interessant å se hvor tidlig vi klarer å identifisere hvilke barn som senere utvikler helseproblemer som fedme, angst og lignende i voksen alder.