Gode råd for å forebygge selvmord

Det hjelper ikke å skrive stadig nye handlingsplaner når det ikke finnes nok folk til å gjennomføre dem.

I Aftenposten 20. september kunne vi lese at antall selvmord i Norge går opp. Har norske myndigheter noe å laere av hvordan nabolandene våre jobber med å få ned selvmordstallene, spør avisen. Her er ti gode råd til myndighetene:

1. Involver og hør på de etterlatte.

For hvert selvmord rammes mange pårørende. I 2016 ble det begått 624 selvmord i Norge, og det er enda flere selvmordsforsøk. Mange vet hva de trenger for å overleve og komme seg videre. I en trafikkulykke er det de tauseste som kan vaere hardest skadet, kanskje gjelder det å finne dem som ikke roper høyest her også?

2. Ikke omorganiser bort de få klinikknaere forskningsmiljøene vi har, forsøk heller å bygge dem opp igjen. Vi har nok epidemiologiske studier og tall på hvor mange som tar livet sitt, vi behøver kunnskap om hva som kan hjelpe dem å la vaere.

3. Uten midler eller stillinger er det ikke mulig å sette i gang ressurskrevende studier. Et søk i registreringsbasen over randomiserte studier i Norge viser to (!) studier om selvmord. Til sammenligning er det registrert 385 studier om hjerterelaterte sykdommer.

4. Det hjelper ikke å bruke ressurser på stadig å skrive nye handlingsplaner, så lenge det ikke finnes tilstrekkelig med folk til å gjennomføre og evaluere tiltakene.

5. Det holder ikke med noen få personer til å implementere selvmordsforebyggende materiell til primaerhelsetjenestene i alle landets kommuner.

6. Som i Danmark og Sverige bør det satses på å styrke nasjonale ressurser som vil jobbe for samarbeid, skape synergieffekter og styrke kunnskapsutveksling mellom de små, spredte miljøene vi har ved landets helseforetak og utdanningsinstitusjoner.

7. Universelle forebyggende tiltak, som for eksempel folkehelseopplysning tilsvarende «Livslinien» i Danmark og tidlig intervensjon, er vanskelig å vise effekter av. Men som et minstekrav bør folk flest vite forskjellen på det å kjenne seg deprimert og å tro at man er alvorlig syk, og man bør vite hvor det er mulig å be om hjelp. Slik kunnskap burde vaere like obligatorisk som å vite forskjell på om bilen bruker diesel eller bensin.

8. Hjelp de mange som gjør selvmordsforsøk årlig. En pasient som var innlagt etter et selvmordsforsøk, beskrev oppfølgingen slik: «For å vaere alvorlig syk, må man vaere frisk og ressurssterk.» Det er paradoksalt at de som er på sitt svakeste og trenger sammensatt helsehjelp, av og til må ta en ny overdose medisiner for å få hjelp.

9. Skaff tilstrekkelig kunnskap for å hindre at de som er under behandling i psykiatrisk avdeling og faktisk sier de vil ta livet sitt, ikke gjør det. Dette bør nok i stor grad inkludere dem som skrives ut etter bare noen få døgn på sykehus.

10. Finn ut hvor stor andel midler som blir øremerket til selvmordsforebyggende tiltak, sammenlign med et hvilket som helst annet helseproblem, og sjekk over budsjettet en gang til.