Fortettingens høye pris
Fortetting langs kollektivaksene er et godt miljøtiltak, men fører til konflikt og forverrede forhold for mange.
Norske arkitekters landsforbund (NAL) arrangerer denne uken sin årlige Arkitekturdag, denne gang i Stavanger. Arkitektene kan vandre gjennom Gamle Stavanger, se cruiseskipene med sin fortettede målestokk stjele utsikt, lys og spy ut røyk og støy. Det er uten nabovarsel etablert en «mur» mellom byen og sjøen. Naer ved reiser Sparebank1 SR-Banks nye hovedkvarter seg som en «mur» mot naboene og stjeler barnehagens morgensol. Men hvem bryr seg om naboen når trekonstruksjonen er innovativ?
Byutviklingsforskning avdekker blindsoner som oppstår når den kritiske distanse mangler. På den fjerde Sustainable Urban Mobility-kongress, University of Thessaly, Hellas i May 2018 presenterte jeg en metode for å minimalisere blindsoner – «Stresstesting densification as strategy». Inspirert av materialteknologien foreslo jeg en strengere byutvikling-saksbehandling som flytter makt fra utbyggere og deres lydige medløpere arkitektene, i allianse med et nepotismeutsatt politisk hestehandlesystem, til en mer objektiv, demokratisk metode; poengbasert stresstesting. Stresstesting av fortetting reduserer konflikter, fordi streng stresstesting måler faren for:
Heat Island effekten (5-12 oC økt sommertemperatur i tette bysentra), skyggelegging, tapt solenergipotensial, tapt utsikt, vindtunnel (gjør uterom ubrukelige), tapt biomangfold, upersonliggjøring, sosiale forskjeller, tomme spekulasjonsog investorboliger.
Hvis fortettingens mål er reduserte transportbehov og -klimagassutslipp må fortetting vurderes mot andre strategier. Lavutslippsutvalget viste allerede i 2005 at å redusere transportbehovet, hadde liten klimaeffekt frem til 2050, fordi fortetting tar tid. Bygninger har lang levetid (40-200 år). Teknologiske endringer som innfasing av elektriske kjøretøy går raskere. Et kjøretøys levetid er under 20 år, skiftes oftere og erstattes så av renere teknologier.