Etterlyst: Inklude ringsløft for fedre
Jeg elsker sønnen min, men han spiser på klosser eller ikke vil kle på seg. Jeg er intenst til stede hele dagen, og det er gøy. Men så, når han sover eller jeg triller ham rundt og «spacer» ut et øyeblikk, føler jeg meg litt ensom og ganske udugelig.
Jeg har ikke barselgruppen på Snapchat eller kompiser med barn. Det er meg og sønnen min og kanskje åpen barnehage, hvis jeg rekker det før klokken ett. Etter en lang dag med ham er det lite jeg orker å gjøre på kvelden av aktiviteter. Der andre går på fotballkamp eller ostesmaking, slapper jeg av med en film eller Dagsnytt18.
Åpen barnehage som fyrtårn
Jeg tror egentlig mange pappaer er i samme situasjon og at det trengs et inklude ringsløft for fedre i pappapermisjon. Mannsrollen har endret seg betraktelig. Vi trasker rundt der med ungen i baeresela eller i vognen, sniker i ungen noe mammaen kanskje ville sagt nei til og forsøker å få baesjebleien i søppelet og ungen til å ligge stille mens hen vrir på seg som en mark.
Ja da, åpen barnehage er jo der som et slags fyrtårn for oss forvirrede fedre.
Men vi har ikke de ekstremt store gruppene som mødre har. Det er få pappablogger, og de har mødre som målgruppe hvis man ser hvilke annonser som dukker opp der. Menn er rett og slett ikke bortskjemt med digitale kanaler for kontakt eller diskusjoner.
Vi har ikke «barn født i desember 2017»-gruppe», «Barselgruppe 2018» eller Mammabanden.
Faktisk så er det jo sånn at menn ikke er så gode på å prate om følelser eller livet sitt. Noe som jo er et problem som kan utarte til en psykisk knekk.
Forvirrede og litt udugelige
I internasjonale studier der man har sett på menns psykiske helse under og etter svangerskap, viser det seg at opp mot 26 prosent av menn får en depresjon eller har depressive symptomer. Det har selvfølgelig sammensatte årsaker, men ensomhet og kanskje mangel på mestring er nok to av dem.
I artikkelen som er henvist til ovenfor, snakkes det også om at kvinner har større sosiale nettverk og har lettere for å prate om følelsene sine og det som foregår i tiden før og etter graviditeten.
Vi menn føler oss plutselig forvirrede, ensomme og en smule udugelige.
Hvorfor virker det så lett for mammaen å ta på den bleien, bruke den beryktede nesesugeren eller få på sokkene på i full fart? Denne selverklaerte udugeligheten og denne lille ensom-klumpen i magen gjør jo noe med en del menn, tror jeg. Ensomheten frustrerer og ødelegger. Udugeligh etsgnomen i hodet gjør det samme.
En utfordring til helsestasjonene
Jeg mener ikke å fremstå som noe offer, for det er jeg jo ikke, pappapermisjon er gøy og slitsomt og fantastisk. Ingenting er som å se sønnen min le når han ser vinden «svosje» i traerne eller når jeg krabber rundt med ham på gulvet og sier voff, voff. Eller når han sover på brystet mitt og jeg ser ham krabbe mot meg med et stort glis.
Men jeg reflekterer rundt dette fordi jeg tror flere menn har det sånn.
#Flerebarselgr upperforpappa
Her har helsestasjonene en viktig jobb å gjøre!