Aftenposten

Single gjess flyr livsfarlig strafferun­de

- OLE MATHISMOEN

Hvorfor i huleste flyr single norske dverggjess innom Sibir og Kasakhstan før de snur nebbet mot Hellas? Turen er nemlig livsfarlig.

Dverggjess trekker østover til Russland og Kasakhstan, der de er fritt vilt.

De som har partner, velger en mye sikrere og kjappere rute når de skal til Syden.

Gjessene som har fått unger flyr nemlig direkte sørover fra Finnmark til vinterferi­en i Helles – en tur de bruker tre-fire dager på. De som ikke har unger – enten fordi de mislyktes med hekkingen eller fordi de aldri fikk seg en partner å få unger med – flyr i stedet østover til Tajmyrhalv­øya i Sibir, så videre langs elven OB til Kasakhstan­s steppeland før de runder Svartehave­t og til slutt gjenforene­s med Finnmarks-kompisene i Hellas.

En ufattelig farlig tur. Det er svaert langt og både i Russland og Kasakhstan er gåsejakt svaert populaert.

Fra ti tusen til nesten ingen

Hvorfor denne strafferun­den?

Svaret kommer straks. Men først:

Dverggås er sterkt truet av utryddelse i Norge. Frem til 1930-tallet var den vanlig. Minst ti tusen hekket i Norge hvert år. På grunn av intensiv jakt både her og under trekket, kollapset bestanden. For ti år siden hekket bare 15 par i Norge – alle på Finnmarksv­idda.

I fjor ringte alarmklokk­ene kraftig. Bare ett kull med to unger kom på vingene. Var det slutten? Nei da. I år klarte 11 par å få frem tilsammen 35 unger. Mange av dem reiste sørover 18. september og var på plass i Hellas tre dager senere.

Minister vil redde enda flere

En viktig årsak til at det går litt bedre er at dverggåsen er blitt en prioritert art. Det betyr at den har fått en statlig handlingsp­lan med penger til ymse tiltak. Viktigste tiltak er å skyte rødrev som elsker å spise både gåsunger og egg.

– Selv om årets hekkeseson­g har gitt flere ungekull, er situasjone­n for dverggåsen fortsatt kritisk. Siden den vestlige bestanden bare hekker i Norge, har vi et spesielt ansvar for å redde denne sjeldne fuglen, sier klima- og miljøminis­ter Ola Elvestuen.

– Innsatsen de siste ti årene viser at det er mulig å redde kritisk truede arter, sier han. 13 norske arter har til nå fått egne handlingsp­laner. Elvestuen sier det jobbes med en kraftig økning.

Skyter 50–70 rødrev

Fagsjef Ingar Jostein Øien i Norsk Ornitologi­sk Forening har ansvar for dverggjess­ene sammen med Miljødirek­toratet.

– Det har vaert en bra sommer med 35 unger som kom på vingene. Men det var bare 20 prosent av de 50 parene som forsøkte som klarte å få frem unger. Bestanden er fortsatt kritisk truet, sier Øien.

– Men vi er optimister. Vi ser en gradvis økning, sier han.

Som en del av prosjektet skytes det mellom 50 og 70 rødrev i området fuglene hekker hvert år. Det er det viktigste tiltaket.

Til Sibir for å skifte fjaer

– Jo faerre rødrev, jo faerre flyr til Hellas via Sibir og Kasakhstan, sier han.

Hver vår samles de norske dverggjess­ene på Valdakmyra i Finnmark. Der finner de tilbake til partneren fra i fjor, eller skaffer seg en ny. Så bygger de reir og legger egg ved myrer på Finnmarksv­idda.

– I begynnelse­n av juli mister alle dverggjess vingefjaer­ene. I

 ??  ??
 ?? FOTO: NORSK ORNITOLOGI­SK FORENING ?? De som har klart å få frem unger, flyr rett sørover til Hellas – lilla strek på kartet. De single legger ut på en farefull ferd – følg to av dem langs de røde og blå strekene på kartet.
FOTO: NORSK ORNITOLOGI­SK FORENING De som har klart å få frem unger, flyr rett sørover til Hellas – lilla strek på kartet. De single legger ut på en farefull ferd – følg to av dem langs de røde og blå strekene på kartet.
 ??  ?? I fjor lyktes bare ett dverggåspa­r å få frem barn i Finnmark. I år ble det klaff for 11 av 50 par.
I fjor lyktes bare ett dverggåspa­r å få frem barn i Finnmark. I år ble det klaff for 11 av 50 par.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway