I sommer fikk DNB 50.000 kroner fra Lehman-konkursen

Norske banker og pensjonsselskaper får fortsatt penger etter konkursen i Lehman Brothers for ti år siden.

Det tar tid å nøste opp i historiens største konkurs. Ti år etter at Lehman Brothers gikk konkurs, henter pengejegerne fortsatt ut verdier i ruinene på Wall Street.

Pengene blir utbetalt til dem som hadde noe til gode ved konkursen. Det kommer også penger til lille Norge.

Ingen beløp er for små. DNB fikk senest i sommer to utbetalinger på i alt 50.000 kroner.

DNBs opprinnelige brutto krav var 34,7 millioner kroner. Av dette har banken hittil fått tilbake litt over 22 millioner kroner, noe som gir en dekning på nesten to tredjedeler.

KLP har fått mest

Kommunenes og helseforetakenes pensjonsselskap KLP her sannsynligvis mottatt mest i Norge etter konkursen.

Opprinnelig hadde KLP 250 millioner til gode kroner ved Lehman-konkursen i 2008. I år har KLP mottatt omtrent 6 millioner kroner, og så langt har KLP mottatt 184 millioner kroner i alt. Det betyr at KLP har fått tilbake nesten tre fjerdedeler av pengene de hadde til gode.

– Vi forventer noen flere utbetalinger, sier direktør for strategisk aktiva-allokering Harald Koch-Hagen i KLP.

KLPs interesser i konkursen blir ivaretatt av et amerikansk advokatfirma i New York. Dette er et firma som ikke bare representerer KLP, men mange som har krav overfor Lehman.

Rett etter konkursen i New York for ti år siden meldte de såkalte «gribbefondene» seg. Dette er fond som har spesialisert seg på å kjøpe opp krav mot selskaper som har gått konkurs.

Kravene blir kjøpt til langt under pålydende. Hvis konkursboet deretter utbetaler mer enn det gribbene har betalt for å overta kravet, kan det vaere god penger å tjene.

Etter Lehman-konkursen er det mange slike fond om har tjent meget godt på å kjøpe opp krav på billigsalg.

De som selger sine krav er på sin side fornøyd med å få tilbake noe av pengene, og de slipper langvarige prosesser for å få tilbake penger.

– Vi fikk ganske tidlig tilbud fra fond som ville kjøpe våre krav mot Lehman. De ville betale helt ned i 13 prosent av det som var vårt krav. Dette sa vi konsekvent nei til, og det har lønnet seg, sier Koch-Hagen i KLP.

Aftenposten har vaert i kontakt med en rekke store banker, fond

Det koster å rydde opp

Konkursbehandlingen av Lehman har kostet store penger. Tusenvis av årsverk har gått med til å nøste opp i gjeld, fordringer og avtaler i en rekke land og i et stort antall selskaper i Lehman-konsernet. Rettssakene har vaert mange.

I 2013 anslo nettstedet CNN Money at haeren av advokater, revisorene og konsulenter i alt hadde fått betalt 2,2 milliarder dollar (rundt 17 milliarder koner) i honorar for jobben.

Et av de ledende advokatfirmaene i konkursbehandlingen hadde fakturert 1000 dollar (drøyt 8000 kroner) pr. time.

Det er smått med anslag på hva konkursbehandlingen har kostet etter 2013.

Men trolig er de mindre enn frem til 2013 fordi mye av jobben ble gjort de første årene.