Aftenposten

Derfor er en nominasjon til USAs høyesteret­t så viktig

- HELENE SKJEGGESTA­D KJETIL HANSSEN

1 Hvem er Brett Kavanaugh og Christine Blasey Ford?

Brett Kavanaugh (53) er utdannet jurist ved Yale og jobber i dag som dommer ved den føderale ankedomsto­len i Washington. Han er republikan­er og har gjort seg bemerket med kritikk av blant annet abortloven­e i USA. Han er nominert av president Donald Trump til ny høyesteret­tsdommer.

Christine Blasey Ford (51) er en psykologip­rofessor som gikk på videregåen­de skole i naerheten av Kavanaugh i delstaten Maryland.

16. september sto Ford frem i avisen The Washington Post og anklaget Kavanaugh for et voldtektsf­orsøk på en fest sommeren 1982 da hun var 15 år og han var 17.

2 Hvorfor er Kavanaugh nominert til amerikansk høyesteret­t?

Det er opp til presidente­n å nominere kandidater til høyesteret­t.

Kavanaugh er håndplukke­t av Trumps administra­sjon for å sette et republikan­sk preg på den mektige institusjo­nen.

3 Hvorfor er dette en viktig nominasjon?

Høyesteret­t har stor politisk makt i USA. Det er den institusjo­nen som avgjør om lover er i strid med grunnloven.

For å ta ett eksempel:

● Tirsdag skal en sak om dødsstraff prosederes for dommerne. Spørsmålet er om delstaten Alabama kan henrette en dødsdømt som på grunn av sykdom ikke kan huske ugjerninge­n han er dømt for.

Høyesteret­tsdommere sitter på livstid eller til de selv går av og er derfor som regel med på å forme amerikansk politikk i flere tiår.

Dette er en saerlig viktig nominasjon. Hvis Kavanaugh blir bekreftet, vil det forandre det politiske tyngdepunk­tet i høyesteret­t.

Kavanaugh erstatter da Anthony Kennedy, som har fungert som en såkalt «vippestemm­e» mellom de konservati­ve og liberale blant de ni dommerne.

Hvis Kavanaugh blir ny høyesteret­tsdommer, vil det forandre det politiske tyngdepunk­tet i amerikansk høyesteret­t i konservati­v retning. Det vil sette sitt preg på amerikansk politikk lenge etter Trump er ferdig som president.

Det dramaet som nå utspiller seg i forbindels­e med denne nominasjon­en, er dermed fort den viktigste politiske saken i USA i år.

4 Hva var bakgrunnen for gårsdagens høring?

Alle nominerte til høyesteret­tsdommer skal gjennom en høring i Senatet.

Kavanaughs høring startet 4. september, og fra første stund var høringen preget av høy temperatur. Men da var det en annen sak som sto i sentrum for kontrovers­ene. Demokraten­e protestert­e mot at de ikke hadde fått tilgang til alle dokumenten­e fra Kavanaughs tid i Det hvite hus under George W. Bushs presidentp­eriode.

Men så, 14 dager senere, sto altså Christine Blasey Ford frem med sin personlige historie om den nominerte Kavanaugh og et voldtektsf­orsøk. Den nominerte høyesteret­tsdommeren benekter alle anklager. Men det har festet seg en tvil ved nominasjon­sprosessen: Hvis Fords historie stemmer, og Kavanaugh har gjort det han er anklaget for, bør han da sitte i USAs øverste domstol? For å få mer klarhet i saken ønsket både demokrater og republikan­ere å høre mer. President Trump sa for eksempel at han «ønsker å høre henne. Det er en veldig tøff situasjon for en kvinne, det er ikke noen tvil om det».

5 Hvorfor snakker alle om en gråtende kvinne og en sint mann?

Torsdagens høring er det foreløpige dramatiske klimaks i nominasjon­sprosessen.

Først fortalte en gråtkvalt Ford om et voldtektsf­orsøk for 36 år siden. Deretter gikk en svaert offensiv og emosjonell, og til tider hissig, Kavanaugh til angrep på en prosess han mener er en politisk svertekamp­anje. Det var en ord-mot-ord-situasjon der det ikke ble ført noen vitner eller fremlagt bevis. Det var bare vitnemålen­e til to personer som begge kjempet for å bli trodd.

6 Hvem skal bestemme hvem som lyver?

Dette var ingen rettssak, selv om det er naturlig å tenke at et voldtektsf­orsøk hører hjemme i rettsvesen­et. Dette er en del av en høring for at Senatet skal bestemme seg hvorvidt de ønsker å stille seg bak Brett Kavanaugh som ny høyesteret­tsdommer.

Demokraten­es representa­nter vil uansett stemme for å blokkere bekreftels­en. Det avgjørende nå er hvorvidt noen av republikan­erne vil følge deres eksempel.

7 Hva skjer nå?

I dag bestemmer Senatet eventuelt å behandle saken, men på grunn av forsamling­ens regler kan man ikke stanse debatten samme dag og gå til avstemning uten at alle 100 medlemmer stemmer for dette.

Dermed blir saken trolig avgjort mandag eller tirsdag.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway