– PST-beslag kan vaere gull verdt
Spionmistenkte Mikhail Botsjkarjov (51) anklages for å ha samlet elektronisk informasjon. PSTs beslag kan vaere en gullgruve for Norge.
Da spionmistenkte Mikhail Botsjkarjov ble pågrepet på Gardermoen av PST, skal det ha blitt tatt beslag i flere av russerens eiendeler, blant annet elektronisk utstyr.
Skulle det vise seg at 51-åringen har jobbet for russisk etterretning for å spionere mot Norge, kan disse beslagene vise seg å vaere svaert verdifulle.
– Det kan si noe om russernes metode og kapasitet, som vi ofte har antagelser om. Men dette kan gi håndfast informasjon. Det kan vaere gull verdt for Norge og våre samarbeidspartnere, sier tidligere etterretningsoffiser og nå sikkerhetsekspert hos BDO, Mahmoud Farahmand.
– Gir store fortrinn
Under IT-seminaret på Stortinget skal Botsjkarjov ha «samlet inn opplysninger fra blant annet datanettverk og/eller andre trådløse signaler», kommer det frem av fengslingskjennelsen fra Borgarting lagmannsrett.
Beslag av elektronisk utstyr kan vaere viktig for å laere mer om Russlands kapasitet og metodikk for informasjonsinnsamling, tror Farahmand.
– Det kan si noe om hvilke typer programspråk, programvarer og tjenester de velger å bruke. Dette kan ha veldig mye å si for hvordan man jobber med kontraetterretning og det forebyggende arbeidet.
Han påpeker at det skjer store endringer innen digital spionasje.
– Det endrer seg raskt og kontinuerlig. Det å få tak i det nyeste utstyret, gir store fortrinn. Dette kan brukes til å utvikle nye teknikker og utstyr, men også til å utvikle mottiltak, legger han til.
Telefoner og annet elektronisk utstyr kan også vaere utstyrt med programvare som gjør det mulig å slette enhetens innhold, uten at man har fysisk tilgang. Skulle Botsjkarjovs beslaglagte elektroniske utstyret vaere utrustet med slik programvare, kan norske myndigheter slite med å få noe ut av det beslaglagte materialet.
Tror PST har en god sak
Den tidligere etterretningsoffiseren påpeker at PST ikke har for vane å pågripe personer så åpenlyst som det ble gjort i Botsjkarjovs tilfelle.
– Kontraetterretning er et møysommelig arbeid, man må kartlegge og bevise. Når det sikkerhetspolitiske bildet med Russland er som det er, virker det lite sannsynlig at man ikke har en god sak. Jeg tror nok PST har en god sak.
– Er det blitt gjort på denne måten tidligere?
– Ikke som jeg kjenner til. Vanligvis opererer man mer tildekket. Man reagerer ikke så raskt og åpenlyst uten å ha en god sak.
Stor kapasitet
Den russiske etterretningsvirksomheten mot Norge vurderes av PST å ha det største skadepotensialet for norske interesser. Det kan innebaere alt fra etterretning og rekruttering av innsidere til nettverksoperasjoner, kartlegging og påvirkning.
Forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling, samt virksomheter innen kritisk infrastruktur er spesielt utsatt for andre lands etterretningstjeneste.
Daglig leder i det norske sikkerhetsselskapet Aeger Group, JahnHelge Flesvik, tror telefon og andre potensielle beslag kan ha en viss verdi, forutsatt at PSTs antydninger om Botsjkarjov stemmer.
– Hvis han har hatt med seg utstyr for teknisk innsamling, så vil det vaere forsvars- eller etterretningsverktøy som vil kunne si noe om Russlands kapasitet, sier Flesvik.
– Ikke minst vil det da kunne si noe om hva som interesserer russerne. Det er små brikker i et stort puslespill som kan gjøre oss i bedre stand til å forsvare oss i fremtiden.
– Hvordan vil du vurdere russernes kapasitet innenfor elektronisk innsamling?
– Den er meget god. Dette har vaert et satsingsområde som er blitt intensivert over de siste årene. Det vises gjennom ulike typer hendelser som har sluppet ut i offentligheten. Spesielt nettangrep, der regnes russerne for å ha stor kapasitet.
Gefundenes Fressen
– Slike telefoner kan inneholde litt av hvert. I tillegg er det utrolig vanskelig å gjøre denne typen beslag. Det er etterretningstjenestenes «gefundenes Fressen», altså et scoop, sier Ola Kaldager, som i ti år ledet den topphemmelige etterretningsgruppen E14.
– I vår digitaliserte verden er slike beslag noe av det mest fantastiske etterretningstjenestene kan få tak i. Det har stor verdi, det kan jeg si med fire streker under, legger han til.
Etterretningseksperten trekker frem at telefonen kan gi god innsikt i den spionsiktede russerens liv.
– Tenk over hvor mye du har lagret på din egen telefon. Det er mulig å kartlegge hvem personen snakker med, hva de snakker om og hvor hyppige samtalene er. Det gir et godt bilde av hva personen har drevet med.
– Er det mulig å kunne bruke denne informasjonen aktivt?
– Ja, det er klart. Det starter ved at det oppstår en utrygghet i sikkerhetstjenesten, når andre gjør et beslag. Deretter kan man på sikt gå naermere inn på enkeltpersoner, se på nettverket og så gå løs på dem, svarer Kaldager.