Lokalt aktivitetskort blir nasjonal aktivitets-app
Tusenvis av barn har de siste ni årene fått gratis adgang til lokale kulturtilbud takket vaere et eget kort for barn fra lavinntektsfamilier. Nå åpner nasjonale aktører også dørene sine for disse barna. I tillegg planlegges det å gjøre kortet om til en mobilapp for alle barn.
Åtte år gamle Era Skaugvold fra Tønsberg er blant dem som har hatt tilgang til Opplevelseskortet. Det har gitt henne gratis adgang til alt fra kino og bowling til museer og svømmehaller i hjembyen.
– For oss har kortet gitt oss muligheten til å gjøre ting vi ellers kanskje ikke hadde tatt oss råd til, forteller moren, Jeaneth P. Skaugvold.
Rundt 18.000 barn i over 60 kommuner har i dag Opplevelseskortet eller andre typer av slike aktivitetskort. Totalt har over 60.000 barn hatt dette tilbudet siden det ble introdusert i den første kommunen i 2009.
Lederen i Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen (SV), synes det er bra at ordningen sprer seg. Men samtidig mener hun at arbeidet med å gi disse barna et bedre tilbud, går for sakte.
– Alle snakker om disse barna og ungdommene som vokser opp uten å kunne leve et normalt barneog ungdomsliv. Men tiltakene er fremdeles alt for puslete, sier hun.
Startet som et privat initiativ
Men det er liten tvil om at akkurat disse kortene har gjort en forskjell for mange. Historien begynte i Ålesund i 2009, da 15 ungdommer fikk de første opplevelseskortene.
Bakgrunnen var et privat initiativ. Ann-Kristin Bekkevoll hadde møtt mange barn og foreldre som ikke hadde råd til å dra på kino eller fotballkamp. Hun ønsket å gjøre noe, og hun fikk gehør hos både Nav, kommune – og en rekke aktivitetstilbud da hun lanserte ideen om Opplevelseskortet.
– Jeg blir skikkelig glad hver gang en ny kommune etablerer denne ordningen. Det har nesten blitt en livsoppgave for meg. For hvert barn betyr det veldig mye, sier Bekkevoll.
Opplevelseskortet er ikke det eneste av sitt slag. Noen kommuner har valgt egne løsninger. Aktivitetskortet i Bergen er ett av dem. Det ble etablert i 2016, og i dag er det 2700 barn som har kortet.
Oslo utredet for noen år siden å etablere et Opplevelseskort, men la det på is. I stedet tok Frelsesarmeen opp hansken og introduserte Aktivitetskortet, inspirert av arbeidet til Bekkevoll.
Årlig får 1500 familier dette kortet. Hvert kort gir innehaver et visst antall gratis besøk hos rundt 20 ulike attraksjoner i hovedstaden – alt fra Teknisk Museum til Tøyen-badet.
– Kortet kan vaere et godt integreringsverktøy. Samtidig løser ikke et slikt kort alt. Det er ikke så lett å dra på familietur til Tøyenbadet hvis familien sliter med mye annet, påpeker prosjektleder Jon Kaastad i Frelsesarmeen.
Flere nasjonale aktører
Hittil har innehaverne av disse kortene kunnet bruke dem bare innenfor egen kommune. Det siste året har imidlertid flere nasjonale aktører kommet med under Opplevelseskortets paraply. En av dem er Norges Fotballforbund. De har satt av 500 billetter på hver landskamp.
– Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, øker. Utfordringen for disse er blant annet at all fritidsaktivitet koster penger. Derfor ønsker vi å bidra, sier seksjonsleder Henrik Lunde i fotballforbundet.
Han er innstilt på å videreføre ordningen også neste år og håper også flere andre aktører blir med. Flere har allerede sagt ja, som Norgesbilletten (kino), Dyreparken i Kristiansand, Redningsselskapet og Norges Håndballforbund. Utfordringen er reiseutgifter.
Era fra Tønsberg får håp i blikket med tanke på hva hun kanskje kan få oppleve.
– Drømmen hadde vaert å se en teaterforestilling i Oslo. Det har jeg aldri opplevd.
Kort erstattes av mobilapp
Neste steg for Opplevelseskortet er å erstatte det fysiske kortet med en mobilapplikasjon. Selskapet Serit iDrift er i gang med å utvikle den, og planen er at den første versjonen skal vaere klar i løpet av neste år.
Men den store visjonen er å gjøre denne applikasjonen universell og tilgjengelig for alle barn og ungdommer. Ideen er at alle skal få tilgang til kulturaktiviteter og kollektivtransport gjennom Opplevelseskortets mobilapp: De fleste betaler for den, mens barn fra lavinntektsfamilier får den gratis.