Med din hvite hud og mariusgenser, hvordan kan du dømme min situasjon?
Vi liker å skryte på oss at vi er verdens beste land å bo i. Men siden den dagen jeg klarte å stå på egne ben og se verden med egne øynene, skjønte jeg at nordmenn egentlig er veldig naive. Jeg hører folk si at rasisme ikke er et stort problem i Norge. Hvordan kan du dømme min situasjon, med din hvite hud og mariusgenser? Man trenger ikke å få ordet «neger» slengt i trynet for at det skal kalles rasisme. Jeg føler meg for kinesisk til å bli kalt norsk og for norsk til å kalle meg selv kineser.
La meg gi deg et eksempel. Det var en gang mamma, pappa, broren min og jeg dro på en litt sånn fancy restaurant hvor man trenger forstørrelsesglass for å se matbiten på den altfor store tallerkenen. Vi skulle feire pappas bursdag, og alle var kledd for anledningen. Vi kastet et blikk rundt om i restauranten. Et tomt lokale, skinnende glass og servitører som kikket ned på telefonen. «Hei, har dere et bord ledig for fire?». Servitøren analyserte oss før hun avviste oss og viste oss mot døren. Jeg var kanskje for liten til å skjønne at det var fordi vi var utlendinger, men mamma og pappa som drev restaurant, skjønte veldig godt hva hun mente. Nå har jeg vokst opp. Jeg føler og ser elendigheten rundt meg. Jeg ser hvordan rase splitter oss, religion separerer oss og inntekt klassifiserer oss.
På mange måter er dette grusomt, men det motiverer meg også. Nå er det min tur til å vise dere at til tross for de nedverdigende kommentarene, blikkene og handlingene deres, skal jeg vokse opp til å bli forbildet barna deres skal se opp til. Min stillhet gjennom alle disse årene, det er ikke en svakhet. Det er bare begynnelsen på at dere tok feil om meg. Suksess tilhører ingen farge.