Venstresidens avis har et saerskilt ansvar for å ta avstand fra rasistiske ytringer
Vi må ikke la høyresiden sette premissene for innvandringsdebatten.
Den siste tiden har venstresiden, mer spesifikt Klassekampen, vaert i vinden etter at de inviterte Helge Lurås til debatt på Arendalsuka. Debatten har dreid seg mye om hvorvidt Klassekampen burde ha invitert ham eller ikke.
Høyresidens premisser
Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen, er ute i Aftenposten 21. september og forsvarer valget. Han argumenter blant annet med at man må utsettes for ulike synspunkter for å bli klokere, og han bruker blant annet debatten om innvandring som eksempel.
Han mener innvandring ikke var godt nok debattert på venstresiden før spørsmålene rundt temaet dukket opp og at motstanderne derfor fikk et forsprang. For å si noen kjappe ord om innvandringsdebatten, så kan det godt sies at den ikke har vaert godt nok debattert på venstresiden.
Men bare fordi motstanderne får et forsprang, betyr det ikke at venstresiden skal følge etter og la høyresiden sette premissene for debatten, som i stor grad er tilfellet i dag. Venstresiden må debattere det på egne premisser, og ikke bruke de samme begrepene som høyresiden bruker, for eksempel «flyktningstrøm» og «svenske tilstander».
Legitimering av rasisme
Å invitere en redaktør fra et ytterliggående nettsted, som lar rasistiske ytringer stå uimotsagt på siden sin, er ikke å forberede seg til en bedre argumentasjon. Det er faktisk å gi rom til ytringer som klart bygger opp under rasisme og indirekte å si at det er legitime ytringer som vi er villige til å diskutere som et hvilket som helst annet tema.
Det er godt å se at Braanen ikke tror på at «trollet sprekker i solen», for det gjør jo ikke det. Det vi ser, er at slike holdninger stadig vokser, og grensen for hva som er innafor, utvides for hver gang vi tillater en formulering som er på kanten til rasisme.
Jeg mener at venstresidens dagsavis ikke har et ansvar for å opptre som en «nøytral avis». Tvert imot mener jeg at de har et saerskilt ansvar for å ta avstand fra rasistiske ytringer. Det handler ikke om at Klassekampen bare må invitere folk til debatt som de selv er enig med, men det er et skille mellom å invitere noen fra Civita eller Minerva og Lurås fra Resett.
Ytringsfrihet begrenses
Når det er sagt, så vet jeg ikke om jeg er 100 prosent for «no-platforming». Jeg mener det kommer helt an på anledningen og den enkelte situasjonen, hvorvidt man bør gi noen plass i den offentlige debatten.
I dette tilfellet mener jeg det var feil av Klassekampen å invitere Helge Lurås. For det er også et spørsmål om noen andres ytringsfrihet begrenses som følge av at man tillater ytterliggående krefter å tale offentlig.
Det er jo åpenbart ikke Braanen som opplever rasismen og hetsen på kroppen. Det er ikke hans ytringsfrihet som blir begrenset når folk på ytre høyre henger ut debattanter med en annen etnisitet.