Egil Spangen

Fakultetsdirektør Egil Kjell Spangen gikk bort 4. september, 87 år gammel. Han var født 1931, og vokste opp midt i Oslo. Han gikk på Sagene folkeskole, og som eneste elev i klassen tok han utdanning utover disse syv årene. Etter reallinje på Foss skole studerte han realfag på Universitetet i Oslo, der han ble cand.real. i 1958. Etter en stipendiatperiode i Tyskland ble han i 1961 universitetslektor, senere førsteamanuensis, i fysikk ved Universitetet i Oslo, der han ble en høyt verdsatt laerer og foreleser.

Han ble raskt involvert i fagforeningsarbeid. I 1969– 71 var han leder av Forskerforbundet. I 1971 ble han fakultetsdirektør ved det matematisk naturvitenskapelige fakultet, en stilling han hadde i 25 år. Etter at han gikk i pensjon i 1996, fortsatte han med arbeid for fellesskapet, nå som pensjonsrådgiver og veileder for kolleger. Han dro til Blindern på sin lille motorsykkel i mange, mange år ut i pensjonisttilvaerelsen.

Egil var utadvendt i sin stil og vaeremåte. Han brukte sjelden innestemme og kunne på mange virke noe barsk og bastant. Men etter hvert som folk laerte ham å kjenne, fikk de oppleve en leder som var genuint vennligsinnet, kreativ og positiv.

Som direktør ved landets største fakultet hadde Egil en åpen dør for alle – og enda viktigere: Han beveget seg rundt i kontorer og laboratorier, traff folk hjemme – helt bokstavelig. Han var interessert både i det faglige og hvordan folk hadde det på jobben – og med hverandre. Han løste floker med kløkt og omsorg, om enn ikke alltid etter formelle regler. Da virksomhetsplaner og målstyring gradvis ble innført fra sentralt hold, klarte han å dempe dette, til beste for både forskning og undervisning.

Egil ville at universitetet skulle vaere utadvendt, og at fakultetet skulle ta mer ansvar for realfagene også i skolen. Han var pådriver for at det ble etablert egne «skolelaboratorier» i fysikk, kjemi og biologi. Senere var han sentral i å få opprettet et eget forskningsmiljø og et studietilbud i realfagdidaktikk (science education) som det første i Norden – nå finnes dette ved alle universiteter.

Egil vil bli savnet av oss alle. Våre tanker går til hans Anne-Lise og øvrige familie.