Det er lett å vaere med på at sykehusorganiseringen i Oslo er dårlig
Få involverte synes å ha tillit til at Helse Sør-Øst vet hva de gjør med sin store sykehusplan. Med god grunn.
Dette skal handle om sykehus.
Om planen om å selge hele Ullevål sykehus og bygge stort regionsykehus på Gaustad, i tilknytning til Rikshospitalet. I tillegg skal Aker gjenåpnes som lokalsykehus, og Radiumhospitalet blir pusset opp. Men først en liten omvei om polakker og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.
«Befolkningsveksten i Oslo-området ble en helt annen enn det man trodde i 2005», sa nemlig sistnevnte da han for noen uker siden var invitert til Rådhusets høring om sykehusplanen.
Gjedrem er nemlig blitt styreleder i Helse Sør-Øst.
Han fortalte at ingen kunne se for seg at det skulle komme 100.000 polakker og 50.000 litauere til Norge i årene som fulgte.
«Det helt spesielle som skjedde»
Hvorfor er dette relevant? Jo, fordi dette «helt spesielle som skjedde» skal vaere en hovedforklaring på Ahus-fadesen.
Aker sykehus ble nemlig nedlagt i 2010. Groruddalens pasienter ble overført til det splitter nye sykehuset utenfor bygrensen. Men Ahus var for lite da det sto ferdig, med korridorpasienter fra starten og farlig få pleiere på jobb.
Og årsaken var altså innvandringsdrevet befolkningsvekst.
Problemene ble heldigvis åpenbart så raskt at et salg av Aker-tomten aldri kom i gang. Men dette skyldes på ingen måte Helse Sør-Østs klokskap.
Et godt fundament for tvil
Ahus er heller ikke eneste eksempel på sykehus som har vist seg for små. Da har man et fundament for tvil om riktige sykehusbeslutninger er Helse Sør-Østs spisskompetanse.
Den eksisterer i fullt monn blant tillitsvalgte og ansatte, hos helsebyråden og Legeforeningen, for å ta andre deltagere på den nevnte rådhushøringen.
Det hjelper heller ikke å ha en kommunikasjonsstrategi som fremstår både arrogant og utydelig på én gang. Direktør Bjørn Erikstein i Oslo universitetssykehus (OUS) har noe av den samme mytiske og egenrådige status som Astrid Søgnen i Utdanningsetaten.
Han tiltrådte med en gigantplan om å samle absolutt all sykehusdrift i Oslo på Gaustad, en idé han hadde sugd av eget bryst.
Ifølge VG fikk han denne åpenbaringen i en drøm.
Stadige mistanker
Ideen ble formelt skrinlagt for flere år siden. Men behandles restene av Eriksteins hjertebarn, den fortsatt massive Gaustad-utbyggingen, med større iver enn resten av planene? Mistanken lever godt, i hvert fall.
For eksempel da NRK tidligere i høst meldte at Erikstein anbefalte å prioritere Gaustad og utsette Aker, dersom det skulle bli nødvendig.
I høringen ble Gjedrem spurt hvordan dette hang på greip med sin egen senere brannslukking om at parallell utbygging fortsatt var planen. «Det var det jeg sa, som gjelder», svarte Gjedrem kort og lite oppklarende.
Tilhørerne satt fremdeles og var forvirret om hva som er de underliggende ønsker og prioriteringer i helseforetaket.
Kritisert i kvalitetssikringen
Sykehusprosessen i Oslo er full av hendelser egnet til å skape slik tvil. De eksterne kvalitetssikrerne var oppsiktsvekkende kritiske mot OUS’ anbefalte alternativ i 2016. De mente risikoen for forsinkelser og stopp i Gaustad-utbyggingen er «betydelig større» enn rapporten gir inntrykk av, og stilte spørsmål ved realismen i dette alternativet.
Helse Sør-Øst tok ikke innvendingene til følge. Gaustad-løsningen, med Aker på lasset, ble valgt.
Ullevål skal selges
Saerlig nedleggelsen av Ullevål setter sinnene i kok nå.
Det er ikke økonomi til å drive både der, på Gaustad og Aker samtidig, mener Helse Sør-Øst. Salget av Ullevål skal bringe tre–fire milliarder inn i kassen, sentralt for at planen skal lønne seg.
Det er lett å vaere med på at sykehusorganiseringen i Oslo er dårlig i dag, og at potensialet for smidigere drift er stort. Ullevål er slitent og vidstrakt. OUS holder til på altfor mange adresser.
Men spørsmålet er om løsningen er den beste anvendelsen av flere titall milliarder, og om OUS og Helse Sør-Øst kan vaere fanget i en bekreftelsesfelle som gjør at positive effekter av det de ønsker, overvurderes, og risikoen undervurderes.
De snakker om teknologiske nyvinninger som vil redusere sengebehovet. Om at kommunen skal ta en større del av arbeidet med kronikere, som vil både gi bedre behandling og faerre innleggelser. Men hva om effektene blir mindre enn de håper?
Østeuropeerne kan komme igjen
Styreleder Gjedrem illustrerer det i grunnen godt selv.
Kanskje kom den polske og litauiske innvandringen brått på. Men at vi er «inne i en helt annen demografisk utvikling i dag», gjør ikke dagens prognoser sikrere enn dem man hadde i 2005. Det er ikke usannsynlig at det kan skylle inn nye bølger arbeidsinnvandrere om, tja, fem–ti år, for eksempel.
Like før Ullevål sykehus etter planen skal selges, altså.
Vi får nå se.
At vi er «inne i en helt annen demografisk utvikling i dag», gjør ikke dagens prognoser sikrere enn dem man hadde i 2005