Forskningsreformen svikter fortsatt

Forskningsrådet har vedtatt en reform som møter mye motbør. Intensjonen er god – å gjøre alle forskningsartikler gratis tilgjengelige. Men strategien i den såkalte Plan S innebaerer å forby forskere å bruke de tidsskriftene som i dag sikrer faglig forankring og felles kunnskapsutvikling.

Dette lukker døren til forskningsfronten, hevdet jeg i Aftenposten 19. september. Planen åpner nye dører, svarte Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen (26. september). Optimismen skyldes dessverre at konsekvensene fortsatt blir fordreid eller avfeid på sviktende grunnlag.

Nybøs villfarelse

Plan S roses også av forskningsminister Iselin Nybø. Det pussige er at mange av hennes uttalelser i forbindelse med lanseringen er feil. Blant annet sier hun i Aftenposten 19. september at «noen» av topptidsskriftene vil rammes. I virkeligheten er det 97 prosent. Videre sier hun at de fleste forskere allerede har gode åpne tidsskrifter å publisere i, som heller ikke er riktig. Hvis jeg hadde levd i Nybøs villfarelse, ville også jeg vaert positiv til Plan S.

Hvorfor er reformen så presserende at statsrådens støtte hviler på gale opplysninger og dialogen med fagmiljøene er utsatt til etter at reformen er vedtatt?

Et springende punkt er om Plan S fører til en revolusjon i hvordan forskningstidsskrifter finansieres. Det er høyst usikkert, blant annet fordi ca. 80 prosent av forfatterne kommer fra land som står utenfor planen. Røttingen har tro på gjennombrudd, skriver han. Samtidig toner han ned konsekvensene av å mislykkes.

Argumentet er at forskningens iboende kvalitet er viktigere enn hvor den publiseres, og at tidsskriftene dermed ikke er så viktige uansett, så lenge de er gratis. Men et vitenskapelig tidsskrift er ikke bare et sted man sender resultatene sine. Gode tidsskrifter hever forskningens kvalitet, sikrer at kvaliteten forankres i et fagmiljø og skaper en felles arena for å drive forskningsfronten fremover. Alt dette er viktig for forskningens verdi og samfunnsnytte.

Resonnementet er som å si at vi får mer igjen for å investere i langrennstalenter dersom vi forbyr dem å delta i 97 prosent av alle internasjonale mesterskap og heller tvinger dem ut i marka, ene og alene fordi det der er gratis for alle å se på.

Sviktende logikk

Logikken svikter også når Forskningsrådet avviser kravet om høring med at det bare er snakk om en endring i prosjektenes kontraktsvilkår, samtidig som man viser til ambisjonen om å snu hele det internasjonale publiseringssystemet.

Opprøret mot Plan S skyldes ikke motstand mot endring eller åpenhet. Jo flere artikler som blir gratis, desto bedre. Poenget er at det er ødeleggende med en reform som sikter ubønnhørlig mot én målsetning – gratis tilgang til hver eneste artikkel – på bekostning av helheten i forskningens verdiskaping.

Det er veldig bra at Røttingen inviterer til dialog om implementeringen. Før vi kommer så langt, trengs en vurdering av om det har gått for raskt i svingene hittil, og om andre spor gir samfunnet mer igjen for forskningsmidlene.