– Jeg styrkes, jeg svekkes ikke
Forsvarssjef Haakon BruunHanssen havner for mye på sidelinjen når en ny plan for Forsvaret skal legges. Det mener Liv Signe Navarsete (Sp), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
Over tid har Forsvarsdepartementet overtatt stadig større deler av arbeidet med langtidsplaner for Forsvaret. Mens forsvarssjefens egen stab er krympet, har omfanget av offiserer og sivilt ansatte i departementet vokst.
– I departementet er de lojale overfor den sittende ministeren. Jeg mener forsvarssjefen burde lede prosessen med ny langtidsplan, sier Navarsete, som har studert opplegget for arbeidet med den nye planen.
– Forsvarssjefen vingeklippes
– Her fremstår det som om Forsvarsdepartementet skal utarbeide en langtidsplan uten et offentlig, fagmilitaert råd. Slik jeg oppfatter det vingeklippes forsvarssjefen, sier Liv Signe Navarsete.
Det samme mer enn antyder nettstedet Aldrimer, som følger Forsvaret tett.
Begge peker på at det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som nå har fått i oppdrag å legge et grunnlag for ny langtidsplan. Og de viser til følgende avsnitt i mandatet som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har presentert for arbeidet med den nye planen:
«Forsvarssjefen vil vaere involvert i grunnlagsarbeidet. Når Regjeringen har satt de politiske og økonomiske rammene, vil forsvarssjefen få oppdrag om å gi fagmilitaere råd på områder som skal videreutvikles.»
Her svarer forsvarssjefen
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er ikke enig:
– Det er fullt mulig at mandatet kan leses sånn. Men i realiteten får jeg større innflytelse enn ved siste langtidsplan.
– På hvilken måte?
– Departementet innhenter alltid separate råd, som fra FFI. Dette for å skape et grunnlag for jobben jeg skal gjøre. Departementet bruker FFI til å beskrive et handlingsrom, og konsekvensene ved å ta ulike valg, sier Bruun-Hanssen.
– Men FFI er underlagt departementet. Kan det ikke tenkes at du vil ha andre rammer for arbeidet?
– Jo. Men til forskjell fra sist sitter jeg nå i styringsgruppen for planen. Jeg kan dermed påvirke mandatet som FFI får. Jeg opplever ikke at jeg er blitt svekket, snarere tvert imot, sier forsvarssjefen.
– NATOs 2-prosentmål skal med
– Hva vil du vaere opptatt av at FFI skal se på?
– Forsvarspolitikken, målene, prioriteringene og oppgave i gjeldende langtidsplan ligger fast. Denne gang skal ikke alle ballene kastes opp i luften. Det FFI skal se på, er hvordan ny teknologi eller vilje til å bruke mer penger på Forsvaret bør føre til justeringer, sier Bruun-Hanssen.
– Hva med NATOs mål om å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret?
– Jeg kommer til å be FFI se på dette. Skal de beskrive et nytt handlingsrom må de i hvert fall ta høyde for målet. Hvis ikke gjør vi ikke jobben vår, sier han.
Tror på mer penger til Forsvaret
Ifølge Bruun-Hanssen er Regjeringen villig til å putte mer ressurser inn i Forsvaret enn i dag.
– Hva vil du i så fall bruke mer penger på?
– Da jeg sist ga et fagmilitaert råd ønsket jeg å øke antall nye ubåter fra fire til seks, dersom det kom mer penger. Jeg ville øke haeren tilsvarende en brigade, skaffe Haeren egne, dedikerte helikoptre og øke omfanget av presisjonsvåpen både mot landmål og sjømål.
Tviler på eget dokument
Før siste langtidsplan ble behandlet av regjeringen og Stortinget, presenterte forsvarssjefen sitt fagmilitaere råd i et offentlig dokument.
– Blir dine råd tilgjengelige for offentligheten også denne gang?
– Det spørsmålet må du egentlig stille departementet. Jeg er ikke det minste i tvil om at de vil sørge for at de rådene jeg gir, vil bli synlige. Hvis ikke får de problemer med å vise at det ligger fagmilitaere råd i bunn for den nye planen.
– Blir rådene offentliggjort i et eget dokument?
– Det er avhengig av hvilket oppdrag jeg får. Jeg tviler på at det blir laget et helhetlig, fullverdig og offentlig dokument, som sist.
– Er det greit at det ikke skjer? – De vil skape problemer for seg selv om de skulle skape tvil om grunnlaget for beslutningene som er tatt. De er opptatt av det skal vaere tydelig hva som er fagmilitaere råd, sier Bruun-Hanssen.
Forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen avviser kategorisk at forsvarssjefen får en mindre rolle rundt ny langtidsplan.