Møte med Nav

I Aftenposten 14. juni fortalte jeg hvordan mitt lokale Nav-kontor har klassifisert meg som vanlig arbeidssøker, til tross for at jeg er syk og har kjempet mot en alvorlig sykdom i to år. I tilsvaret til kronikken inviterte Nav Baerumlederen meg til møte for å oppklare eventuelle misforståelser og se på videre oppfølging. Fire måneder senere er ingenting endret ved min situasjon.

Lederen for Nav Baerum sier de ikke avviser at jeg kan ha helsemessige utfordringer. Likevel har de ikke gjort noe for å finne ut hva utfordringene består i.

Sykdom

Fastlegen min er godt orientert om min situasjon. Han har fulgt meg gjennom hele sykdomsperioden, med ukentlige konsultasjoner da jeg var på mitt dårligste. I tillegg til det medisinske, har han også kunnet danne seg et bilde av meg som menneske.

Men det virker som fastlegen er en samfunnsressurs Nav ikke har tillit til. Da han valgte å sykmelde meg, ble sykmeldingen overprøvd og underkjent.

Nav Baerum har vaert ensidig opptatt av arbeidsevnen min. Resultatet av møtet Nav-lederen inviterte til, var at jeg ble søkt inn på et tiltak for utprøving av arbeidsevne. Målet var å utplassere meg i en jobbsituasjon og se hvordan jeg fungerte. I mitt tilfelle lyktes det ikke tiltaksarrangøren å finne en arbeidsplass, og arbeidsevnen kunne ikke vurderes. I rapporten fra arrangøren anbefales Nav å ta en samtale med fastlegen min. Det rådet har Nav ikke fulgt.

Uverdig

Det er debatt rundt dagens velferdsordninger, som mange mener er for dyre. Likevel er det ingen som mener at alvorlig syke mennesker skal klassifiseres som vanlige arbeidssøkere og utplasseres i tiltak for å prøve ut arbeidsevnen. De fleste vil nok oppfatte det som en uverdig og moralsk forkastelig praksis.