Arild Wegener

Vår gode venn Arild Wegener forsvant brått fra oss 11. september, 72 år gammel. Vi hadde en tid merket at han ble svakere, mer glemsom og tynnere.

Vårt vennskap med Arild begynte med aspirantopptaket til utenrikstjenesten sommeren 1973 og ble styrket gjennom kollegiale og vennskapelige samvaer i alle år siden. Han tjenestegjorde ved ambassadene i Madrid og London til han forlot utenrikstjenesten i 1980 for 30 års virke knyttet til skipsfarten, for det meste i Norges Rederiforbund. Arild fikk gleden av å avslutte sitt yrkesaktive liv med tre år som naerings- og skipsfartsråd ved ambassaden i Washington.

Vår generasjon fikk oppleve en historisk interessant tid for Norge. Iran–Irak-krigen og de mange Midtøsten-konfliktene skapte muligheter for skipsfarten og utfordringer for norsk utenrikspolitikk, samtidig som landet vårt frem- sto som en betydelig aktør gjennom oljeeksporten. Vi kunne på naert hold registrere at skipsfartsnaeringen og utenrikstjenesten var i samme båt. Norges forhold til EU, Sovjetunionens sammenbrudd og utfordringer i de transatlantiske forbindelser skapte intensitet i våre meningsutvekslinger. Arild hadde alltid klare og velbegrunnede oppfatninger.

Vennekjaer og reiseglad som han var, tok Arild initiativet til flere såkalte dannelsesreiser med venner fra sine ulike omgangskretser. Som pensjonist fulgte Arild opp sine interesseområder i møtene i Atlanterhavskomiteen, Civita og Europabevegelsen. Sitt aktive sosiale engasjement fikk han utløp for i Rotary, og fremfor alt var Arild en ihuga sportsmann.

Det var alltid en fornøyelse å vaere sammen med Arild. Han var kunnskapsrik og slagferdig, men også snill og omtenksom. Til det siste forble han sine venners venn, alltid interessert i hvordan det sto til med alle.

I sluttfasen så vi med glede hvordan Arilds flotte døtre Anette og Birgitte med ektefeller og barn sammen med hans gode venninne Vibeke omsluttet ham med stor kjaerlighet og omsorg.

Minnene vil leve lenge. For venner fra UDs aspirantkurs 1973–75

Jostein Bernhardsen