Slik gjennomskuer du skrytelisten
Mandag vil statsrådene skryte av statsbudsjettet. Men stol ikke ukritisk på alt som blir sagt.
Førstkommende mandag legger finansminister Siv Jensen og Regjeringen frem forslaget til statsbudsjettet for 2019. Her er en bruksanvisning for å holde bedre orden på tallene.
Del statsbudsjettet i to
Grovt regnet kan statsbudsjettets utgifter, på rundt 1400 milliarder kroner, deles i to:
Ikke på skryteliste: Statens pengeoverføringer til personer og naeringsliv i Norge. Alderspensjon, uførepensjon, sykepenger, andre utgifter i folketrygden og penger til jordbruksavtalen sto i 2018-budsjettet for mer enn en tredjedel av utgiftene. Det er lite politikerne får gjort med dette på kort sikt. Vedtatte regler, opparbeidede rettigheter og befolkningsendringer bestemmer utgiftene. Derfor vil det vaere ganske stille rundt dette på mandag. har politikerne større frihet. Noe vil de skryte av, noe vil de forbigå i taushet.
Gjør fradrag for prisveksten
Alt som skal kjøpes for penger på statsbudsjettet, blir dyrere fra 2018 til 2019. En svaert stor del av millionøkningene statsrådene skryter av, vil derfor gå til å dekke prisveksten.
Prisveksten på alt som blir anskaffet med statsbudsjettets penger, var 2,5 prosent i det foreslåtte budsjettet for 2018. Faktisk spiste denne prisveksten opp mer enn 70 prosent av den samlede utgiftsveksten på budsjettet.
Utgiftene på skrytelistene mandag vil bare bety en reell økning dersom den prosentvise økningen i løpende kroner er høyere enn det statsbudsjettet har som antatt prisvekst.
En typisk budsjettpost som fikk en vekst på 2,5 prosent i 2018-budsjettet, var reelt sett uendret.
Det er to forskjellige priser
2,5 prosent prisvekst i 2018-budsjettet gjaldt for et samlet budsjett – altså en gjennomsnittlig prisvekst for alt som skal kjøpes. Men de ulike postene på budsjettet kan ha svaert ulik prisvekst.
Prisveksten på skrytelistene kan grovt regnet deles i to:
Lønnsvekst til statsansatte. En svaert stor del av budsjettets utgifter går med til å kjøpe arbeidskraft fra statsansatte sykepleiere, politifolk, soldater og byråkrater.
Prisvekst på statens kjøp av varer og tjenester, for eksempel utstyr til sykehus og innkjøp av veibygging fra entreprenører. Det vanlige er at lønnsveksten er høyere enn prisveksten på varer. Innslaget av lønnsutgifter og utgifter til anskaffelser av varer vil variere mye på de ulike postene på statsbudsjettet.
To eksempler kan illustrere forskjellen på lønnsvekst og prisvekst:
Hele utgiften på en budsjettpost blir brukt til å lønne leger og sykepleiere. Hvis deres antatte lønnsvekst er 3 prosent i 2019 og bevilgningen på statsbudsjettet øker 3 prosent, er den reelle veksten null, til tross for at statsråden kan fortelle om «millionvekst». Det blir ikke flere leger og sykepleiere på jobb når hele økningen i bevilgningen i 2019 går med til å dekke lønnsveksten.
Hele utgiften på en budsjettpost er til kjøp av maskiner på sykehus. Hvis antatt prisvekst er 2 prosent og bevilgningen øker 5 prosent, kan sykehuset kjøpe inn 3 prosent flere maskiner enn i fjor. Dette blir også den reelle veksten på budsjettposten. I fortellingen om «millionvekst» må det gjøres et solid fradrag for prisveksten.
Det de egentlig burde sagt
For eksempel sier en statsråd: «Regjeringens øker satsingen med 50 millioner til dette veldig viktige formålet!»
Hvis halvparten av dette går med til å dekke prisveksten, er det egentlig mer dekkende å si: «Regjeringen satser reelt sett 25 nye millioner på dette veldig viktige formålet!»
Derfor: Det er lurt å høre godt etter mandag. Gjør et solid fradrag i alle millionsatsingene som blir markedsført.
PS! Aftenposten har publisert denne artikkelen før, men har laget en oppdatert utgave til 2019-budsjettet.