Madrid må komme katalanerne i møte

Denne uken ble ettårsdagen for folkeavstemningen om uavhengighet for Catalonia markert, også med nye demonstrasjoner og sammenstøt.

Folkeavstemningen 1. oktober 2017 var ulovlig. Sentralmyndighetene i Madrid brukte store politistyrker for å hindre folk i å stemme.

Fremmøtet ble da også relativt lavt, 43 prosent, men flertallet for uavhengighet overveldende: 92 prosent.

Det er grunn til å tro at de fleste hjemmesitterne mente det motsatte. Meningsmålinger viser at katalanerne er delt cirka på midten. Resultatet ble møtt av en slags uavhengighetserklaering fra parlamentet i Barcelona, hvorpå flere separatistledere ble arrestert. Noen flyktet til utlandet.

Sentralregjeringen prøvde å løse flokene ved å presse frem et nyvalg i Catalonia. Dette endte med at de separatistiske partiene beholdt et knapt flertall i parlamentet i Barcelona. Splittelsen og krisen ble altså bare bekreftet. Forsøkene på dialog mellom Barcelona og Madrid har brakt lite, selv om det er kommet nye ledere begge steder. I Madrid er sosialisten Pedro Sánchez blitt statsminister som følge av en regjeringskrise, men han har ikke flertall i parlamentet. I Barcelona sitter Quim Torra, også en tilhenger av uavhengighet.

Lover dialog

Sánchez har gjort det til en prioritert sak å løse floken, selv om også han sier nei til uavhengighet. Foreløpig har han ikke kommet videre enn til å love empati og dialog. Det kan saktens vaere bedre enn den bryske og konfronterende tonen til forgjenger Mariano Rajoy.

Sett utenfra, er det vanskelig å ha klare oppfatninger om hvordan konflikten skal løses.

Folkeretten har to prinsipper, som bryter med hverandre. Det ene er prinsippet om territoriell integritet, som innebaerer at staters grenser er ukrenkelige. Det andre anerkjenner et folks rett til selvbestemmelse.

Farlige løsninger

I praksis anerkjennes ensidige uavhengighetserklaeringer kun dersom de kommer fra kolonier eller regioner som er blitt utsatt for sterk undertrykkelse. Kosovos uavhengighet fra Serbia, som ble erklaert i 2008, er blitt anerkjent internasjonalt ut fra dette prinsippet.

For Catalonias del har graden av selvstyre vaert betydelig og undertrykkelsen i verste fall moderat. Faren er likevel at dagens spanske maktbruk over tid legger grunnlag for en annen forståelse.

Statsminister Sánchez og andre med makt i Madrid må komme katalanerne i møte, trolig med økt selvstyre. Det er riktignok risikabelt, for andre regioner har lignende krav, men sta maktbruk mot Catalonia kan vaere like risikabelt.