Kan ikke dra Knausgårdkortet
Bloggeren Anniken Jørgensens debutbok En natt til har fått kritikk for personutleveringer. Panta forlag svarer på denne med: «Hvorfor får Anniken Jørgensen kritikk for det Knausgård har gjort i årevis?». Dette utsagnet vitner om at forlaget ikke har satt seg inn i «det Knausgård har gjort» godt nok før de prøver å bruke hans mal for suksess.
Karl Ove Knausgård aktualiserte med Min Kamp-serien diskusjonen om forholdet mellom sannhet og fiksjon i litteratur. I fjor gjorde Vigdis Hjorth det samme med Arv og Miljø. Begge forfatternes familier har uttalt seg i medier om at de ufrivillig er blitt romanfigurer i bøkene. Likheten mellom Jørgensens og Knausgårds litteratur er det biografiske samsvaret mellom forfatterens liv og det liv det skrives om. Jørgensen skriver biografisk, men med litteraere virkemidler, som forlaget påpeker, og romanaktig. Dette kan vaere grunnen til at forlaget mener bloggeren «gjør det samme» som Knausgård og slik rettferdiggjør personutleveringer i boken.
Blander virkelighet og fiksjon
Forskjellen på bøkene til Jørgensen og Knausgård er at sistnevnte uttalt blander virkelighet med fiksjon. Denne hybridsjangeren er blitt omtalt som performativ biografisme, autofiksjon, virkelighetslitteratur og dokumentarroman. Fordi både Knausgårds og Hjorths bøker er kategoriserte som romaner, kan forfatterne i forsvar vise til at det de har skrevet, er skjønnlitteratur og si at karakterene er fiktive. Det kan ikke Jørgensen eller Panta forlag fordi bloggerboken er utgitt som biografisk litteratur. Forlaget kan derfor ikke dra Knausgård-kortet når de vil rettferdiggjøre Jørgensens utleveringer og unngå juridiske ubehageligheter vedrørende privatlivets fred. Sett i lys av Knausgårds uttalte personutleveringer er Jørgensens skildringer aerligere fordi de ikke forsøkes kamuflerte som fiksjon. Det er også grunnen til at forlaget kan ligge tynnere an juridisk. Noe urettferdig kanskje, men romantittelen er helt sentral for å få til «det Knausgård har gjort i årevis».
Føler seg blottlagt
Til tross for medieoppmerksomhet og salgstall er det ikke sikkert at det er verdt å følge i Knausgårds og andres utleverende fotspor. Familie føler seg blottlagt, og deres liv blir en del av en offentlighet de ikke har bedt om å delta i. Såfremt det ikke er en del av markedsføringen at de uttaler seg negativt i mediene. Jan Kjaerstad har tidligere skrevet at det er naivt å tro at Knausgårds verk er noe annet enn fiksjon. Det er i tråd med moderne litteraturteori og tekstorientert lesning. Likevel kan det vaere vanskelig å se forbi likhetene hos forfatter og protagonist samt den fornaermede familiens uttalelser. Kanskje kan det også vaere beretningen om et liv i romaninnpakning. Det er slik Min Kamp-serien kan ligne Jørgensens En natt til. Til tross for ulik litteraer kvalitet er det også her bøkenes innhold kan fremstå mer som Se og Hør-materiale enn litteratur.
Se også side 4, del 2