Gleden ble til fortvilelse
En sen straffescoring snudde glede til fortvilelse for Stabaek.
Stabaek–Vålerenga 1–1
Da dommeren blåste av kampen, sank Stabaek-spillerne sammen i skuffelse.
Kaptein Andreas Hanche-Olsen lå utstrakt på ryggen. Han begravde ansiktet i hendene.
Blant fansen haglet banneordene. Bare få minutter tidligere var det optimismen og gleden som hadde preget dem.
Rett før slutt ble ledelse til poengtap, som ledelse ble til tap på tampen mot Lillestrøm sist.
Og det i en uhyre jevn nedrykksstrid. Fire poeng skilte fem lag før kampen.
– Ekstremt tvilsom straffe
– Det kan bli avgjørende. Men vi har scoret sene mål selv også, som mot Ranheim og Sandefjord, sier Stabaek-trener Henning Berg til Aftenposten.
Han mener at straffen, som ble blåst etter at Ronald Hernández strakk ut foten og Aron Dønnum falt i bakken, var billig.
– Den var ekstremt tvilsom. Det var kontakt, men det er ikke det som gjør at han detter. Men vi må bare fighte videre og vite at sånne marginer snur, sier Berg.
Vålerenga-trener Ronny Deila sier at han ikke så situasjonen godt nok.
– Men uansett om det er riktig eller feil, skal jeg garantere at vi har fått mange situasjoner som ikke har gått vår vei. Ser vi kampen under ett, er det i hvert fall ikke ufortjent at vi fikk ett poeng, mener han.
Nedrykksstrid vs. topp seks
Kampen mot tilvaerelsen møtte kampen om sjetteplassen på Nadderud.
For Stabaek handler høsten om en intens nedrykksstrid, ryggen mot veggen og en virkelighet der hvert eneste lille poeng kan vaere forskjellen på overlevelse og eliteseriedød.
For Vålerenga, etter cupexiten for Rosenborg, handler den om å komme blant de seks beste i Eliteserien.
Trener Ronny Deila har sagt det om og om igjen: Det er fortsatt mye å spille for. Topp seks betyr fremgang, har han fortsatt. Og: Det er ikke bare å gjøre dette til et topplag over natten.
En sjetteplass vil vaere bedre enn åttendeplassen i fjor, og den vil vaere bedre enn tiendeplassen året før der igjen. Faktisk vil det vaere den høyeste plasseringen siden annenplassen i 2010 – for åtte år siden.
Men de første minuttene av denne kampen så det ut til at det var kampen for tilvaerelsen som betydde mest.
Det var Stabaek som boblet over av kampvilje, og som kjempet seg frem til to halvfarligheter i løpet av de første par minuttene.
Vålerenga tok over
Men plutselig oppsto det en sprekk i forsvarsmuren trener Henning Berg har brukt mange timer på treningsfeltet på å bygge opp.
Bård Finne fikk et hav av rom på venstresiden, og avslutningen var skummel.
Det var som om Stabaeks kollektive supporterhjerte hoppet over et slag, før man kunne høre lettelsen da ballen traff stolpen og forsvant motsatt vei igjen.
Utover omgangen ble kampbildet mer som forventet. Vålerenga kontrollerte, Stabaek-spillerne lå kompakte og forsøkte å huske instruksjonene fra treningsfeltet om forflytninger og konsentrasjon.
Sendte fansen til himmels
Men når sjansen byr seg, da skal Bergs Stabaek raskt fremover. Og det var det som skjedde etter 41 minutters spill.
Jeppe Moe fikk ballen i godt inne på egen banehalvdel og tittet opp. Der så han Franck Boli sprinte mot bakrommet.
Langpasningen var perfekt og Bolis medtak med låret det samme. Vålerenga-spillerne rakk knapt å skjønne hva som var i ferd med å treffe dem, før ballen føk fra Bolis høyrefot, mellom beina på Adam Larsen Kwarasey og i mål.
Boli sprintet mot Stabaek-benken, men det var ikke dit han skulle.
Han skulle forbi benken, over tartandekket og mot supporterne. Der kastet han seg inn i en omfavnelse med ekstatiske fans.
Jubelen med supporterne fortalte alt om scoringens betydning.
– Det er gøy å feire scoringer med dem. De blir helt gale, sier Boli.
Vålerenga-straffe
Mot slutten presset Vålerenga på for utligning. Felix Horn Myhre traff tverrliggeren, men etter 87 minutter kom utligningen.
Da pekte dommeren på straffemerket etter duellen mellom Hernández og Dønnum.
Irritasjonen lyste i ansiktet på alle i Stabaek-leiren, og den ble til fortvilelse da Sam Johnson banket straffen sikkert i mål.
På overtid fikk også Finne en gedigen mulighet til å avgjøre, men ballen skled av foten til Vålerenga-angriperen.
Deila var fornøyd med at laget hans kom tilbake, og han var fornøyd med spillet frem til baklengsmålet. Han mener imidlertid at spillerne en periode ble for passive etter Bolis mål.
Nå ser han frem mot høsten og kampen om topp seks.
– Er motivasjonen like høy etter cupexiten?
– I hvert fall min. Jeg regner med at det smitter over på de andre. Vi skal trene mer enn noensinne i de 14 dagene vi går inn i nå, sier Deila.
«Vi er Stabaek-guttene, vi rykker opp – og vi rykker ned», sang Stabaek-fansen.
Høsten vil gi oss svaret på om det skjer også denne sesongen.