Hvilke endringer ønsker egentlig SAIH i akademia?

I et innlegg 27. september hevder Beathe Øgård, leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), at vi har brutt flere saklighetsnormer formulert av professor Arne Naess (1912–2009). Det er ikke her plass til å imøtegå denne urimelige anklagen.

Det er mye forvirring omkring avkoloniseringsideologien. I vår kritikk av avkoloniseringskampanjen har vi tatt utgangspunkt i SAIHs egen resolusjon og senere innlegg fra Øgård og hennes støttespillere, som hun ikke på noe tidspunkt har tatt avstand fra.

Rektorer ved landets universiteter tror feilaktig at det bare handler om alminnelig akademisk åpenhet for nye hypoteser og perspektiver. Vi ønsker nå en avklaring fra Øgårds side. Hun skriver i sitt siste innlegg: «SAIH har tatt til orde for å identifisere hvordan bredere koloniale prosesser har skapt undertrykkende og skjeve maktstrukturer, systemer og dynamikk som påvirker hva som anerkjennes som kunnskap, hva som undervises og av hvem.»

Hverken i dette eller tidligere innlegg med svar på vår kritikk har Øgård gitt noen konkret redegjørelse for hvilke endringer hun ønsker å gjennomføre i akademia. Derfor ber vi henne svare på følgende spørsmål:

1. Hva menes med «bredere koloniale prosesser»?

2. Hva er belegget for å anta at slike prosesser har skapt «undertrykkende og skjeve maktstrukturer» i akademia?

3. Mener hun at det eksisterer vitenskapsformer, knyttet til urfolk, som er alternative til den «vestlige»?

4. Mener hun i så fall at slike alternative vitenskapsformer må få innpass ved våre universiteter?

5. Ønsker hun at andre kriterier enn de vitenskapelige skal vektlegges ved forskeransettelser og ved utarbeidelse av pensumlister?

En rekke av Øgårds tidligere uttalelser tyder på at hun ønsker en politisering av vitenskapelig virksomhet ved våre universiteter. Det er dette vi advarer mot. Dette er bakgrunnen for vår kritikk av avkoloniseringskampanjen som SAIH har frontet.