Det skal ikke vaere nødvendig å flytte for å ta førerkortet
Kjøretimenes status som ugyldig fravaer har skapt misnøye blant elever. Men hvor er distriktene i denne debatten?
Drøyt to måneder har gått siden det nye skoleåret begynte, og fravaersreglene er allerede under het debatt. Her i Nordland fylke er det ikke bare å ta kjøretimer. Kjøreskolen er ofte stappfull av elever som reiser fra fjernt og naert for å ta førerkortet. Ofte går det flere uker mellom kjøretimene, og da må du nesten ta det du får.
For kjøreskolene befinner seg i all hovedsak i byer. Dette er for å kunne laere opp elever i alt de skal kunne for å bestå førerprøven, som å kjøre i rundkjøringer, noe det ikke florerer av på bygda. For oss som bor på bygda, uten spesielt god tilgang på kollektivtransport, er det enda viktigere å ta førerkortet for å kunne leve et fullverdig liv. Det skal ikke vaere nødvendig å flytte for å ta førerkortet.
Mange jobber krever førerkort
Jeg passer på fravaersprosenten min og prøver å få kjøretimer utenfor skoletid, men noen ganger er jeg nødt til å ta fri fra en skoletime. Ofte får jeg høre de samme kommentarene fra laerere: «Jeg må vel skrive fravaer, selv om jeg ikke mener det er rett.» Å ta førerkortet er en viktig del av det å bli voksen. Mange jobber krever til og med at søkeren har førerkort. Når denne viktige delen av vår fremtid ikke anses som gyldig fravaer, kan kunnskapsministeren virkelig si at skolen forbereder ungdommen fullt ut på voksenlivet?
Det er ikke til å komme unna at det vil vaere en form for fravaersregel i den videregående skolen. Likevel må vi ta elevene på alvor. Fravaersregelen er ikke perfekt. Distriktsvennlighet er ett av dens store forbedringspotensialer, og her inngår også kjøretimer som gyldig fravaer. Både elevene, laererne og kjøreskolene ser dette behovet. Da burde også de som styrer Norge, se det.
Det er på tide at distriktsungdommene får vaere med i debatten. Vi er vant med at ting ikke er enkelt. Vi er vant med at skoleveien kan vaere flere timer lang. Vi er vant med ikke å ha like lett tilgang til mulighetene som er servert på sølvfat i mer urbane strøk. Men bare fordi vi er vant til dette, betyr det ikke at vi skal tåle alt, og her går grensen. Jeg håper kunnskapsministeren tar seg tid til å prøve distriktsungdommenes kjøresko. Vi skulle så gjerne brukt dem selv.