Luksusfly til presidenter i fattige land: «Helt høl i huet»
– Helt «høl i huet», sier Norges bistandsminister, Nikolai Astrup, om pengebruken.
Bistandsminister Nikolai Astrup liker dårlig at stormottagere av norsk u-hjelp kjøper luksusfly.
– Jeg synes det er veldig trist og uheldig at Zambia går til innkjøp av privatfly med tanke på de utfordringene landet har, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.
Han mener landene heller burde brukt pengene på helse, utdannelse og nye jobber.
Aftenpostens oppslag om hvordan presidenten i Zambia har inngått kontrakt i Moskva om å kjøpe et luksusfly til 400 millioner kroner, vakte fredag sterke reaksjoner.
– Dette er et veldig godt eksempel på hvorfor Norge har kuttet ut budsjettstøtte til utviklingsland i Afrika, sier Astrup.
– Vi prioriterer heller tiltak som kommer folk direkte til gode og som ikke går over myndighetenes budsjetter. Å ta opp 400 millioner kroner i lån for å kjøpe privatfly, er helt «høl i huet», saerlig i et land som dette.
Zambias president er bare en av flere afrikanske statsledere og stormottagere av norsk bistand som ønsker mer luksus i luften.
Ville ha samme fly som Beyoncé
Mosambik har fått tilsammen 12,8 milliarder kroner i norsk bistand, og landet ligger helt nede på 180. plass av 187 land på FNs Human Development Index. 76 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom.
Likevel ønsket landets president, Filipe Nyusi, å fly samme luksusfly som superstjernen Beyoncé og rapperen Jay Z foretrekker.
Prislen for et Bombardier Challenger 850 med plass til 14 personer var 75 millioner kroner, ifølge antikorrupsjonsjegere i landet og Express.
Flyet ble kjøpt inn av Mosambiks «transportutviklingsfond» i november 2017 ved å ta opp statlig lån.
Samme år ga Norge 300 millioner kroner i bistand til Mosambik.
Presidenten avviste all kritikk ved å si at flyet er beregnet på et «VIP-segment» av kunder hos det statlige flyselskapet LAM, og at han bare vil bruke det «av og til».
De siste årene har også presidentene i fattige land som blant annet Kamerun, Liberia, Zimbabwe og Gambia, skaffet seg privatfly.
Astrup tok opp flykjøp
Fredag tok bistandsminister Astrup opp det zambiske luksusflykjøpet i Moskva med representanter for zambiske myndigheter under møtet i Verdensbanken på Bali i Indonesia.
– Jeg ga klart uttrykk for at dette var en feil prioritering av Zambias president, sier Astrup.
– Hvordan reagerte han?
– Han var nok ikke veldig komfortabel med å bli konfrontert med dette. De ser nok også at dette er uheldig for landets omdømme. Dessverre er ikke den zambiske presidenten alene om å gjøre det. Tilsvarende skjer i altfor mange afrikanske land hvor landets ledere har et forbruk over offentlige budsjetter som er helt ute av proporsjoner.
– Vi er i ferd med å fase ut den bilaterale bistanden til Zambia. Vi ønsker å prioritere land som
selv viser vilje til å prioritere vekst og utvikling.
– En NORAD-rapport viser at det er vanskelig å se varige spor etter de 15 milliarder 2017-kronene som Norge gjennom 50 år har brukt i Zambia?
– Vi har generelt ikke lykkes godt nok med å skape endringer på samfunnsnivå, svarer Astrup.
– Det er fint med hjelp på individnivå, som for eksempel at vi har bidratt til å vaksinere 750 millioner mennesker siden år 2000, men målet må vaere å sette land i stand til å gjøre dette selv. Det forsøker vi å gjøre noe med ved å innrette bistanden annerledes, sier Astrup.
Han viser til at Norge har bidratt til å utvikle skattesystemet i Zambia, noe som har økt skatteinntektene fra gruvevirksomhet fra 0 til 5 milliarder kroner på seks år.
Alle presidentenes fly
Presidenten i Kamerun, et land som har mottatt 280 millioner i norsk bistand, fikk i høst hard kritikk for å ha skaffet seg privat luksusfly.
Det samme har presidentfamilien i Ekvatorial-Guinea.
Presidenten i Liberia flyr rundt med et luksusfly til 250 millioner kroner. Liberia har mottatt 2,4 milliarder kroner i norsk bistand.
Presidenten har svart på kritikken ved å si at det ikke er hans fly, men at han bare «låner det av noen gode, rike venner».
I Zimbabwe brukte presidenten i forrige måned 4, 5 millioner kroner på en flytur til Thailand for landets tidligere president, Robert Mugabe, for helsebehandling.
– Må reformere
– Norges bistand i fjor ble spredt på 83 land. Er ikke dette altfor mye, noe som bidrar til saker som dette?
– Jo, og derfor har vi redusert antallet land. I 2013 var det 116 land. Det er altfor mange. Da blir det spredt for tynt, og effekten blir for liten, sier Astrup.
– Vi har nå pekt ut 16 land som vi vil ha tettere samarbeid med som partnerland. Vi har også redusert antallet bistandsavtaler fra 7000 til litt over 3000. Og det skal videre ned.
– I hvilket land er du mest fornøyd med resultatene av norsk bistand?
– Jeg vet ikke om jeg vil peke ut enkeltland.
– Du skal forvalte 37,8 milliarder kroner i bistand neste år, en økning på 7,1 prosent. Er det ingen grense for hvor mye du og dine ansatte i UD og Norad kan bruke effektivt?
– Det er ikke tvil om at det stilles høye krav til hvordan vi forvalter skattepengene over bistandsbudsjettet. Derfor har jeg også tatt initiativ til å reformere bistandsforvaltningen. Vi skal ha et sterkt tilskuddsforvaltningsmiljø, som klarer å forvalte bistanden forsvarlig og med høy kvalitet.
– Et hovedmål med bistand er å fremme demokrati, og Zambia ligger på nivå med enkelte europeiske land. Bør ikke demokratisk valgte ledere få bestemme hva de bruker pengene på selv om vi synes det er idiotisk og umoralsk?
– Jo, de må bestemme sine prioriteringer. Og vi må kunne bestemme oss for ikke å gi mer budsjettstøtte. I et demokrati er det viktig å ha tillit til myndighetene, og da må befolkningen se at skattepengene går til bedre tjenester for folket.