På den­ne dag

Aftenposten - - Navn -

1912: USAs eks­pre­si­dent The­odo­re Roo­se­velt ble ut­satt for et at­ten­tat i Wis­con­sin. Roo­se­velt var på valg­kamp­tur­né i Mil­wau­kee da en mann i meng­den skjøt ham i brys­tet med en 38-ka­li­bers re­vol­ver. Et brille­etui av me­tall og et fem­ti si­ders talema­nu­skript i Roo­se­velts frakke­lom­me tok av for skud­det, og mi­ra­ku­løst nok kom eks­pre­si­den­ten fra at­ten­ta­tet med mind­re ska­der. Skyt­te­ren var en tysk inn­vand­rer og sa­loon­ei­er ved navn John Ham­mang Sch­rank. I ret­ten for­klar­te Sch­rank at gjen­fer­det av pre­si­dent Wil­liam McKin­ley, som selv var blitt drept i at­ten­tat i 1901, had­de opp­søkt ham i en drøm og be­ord­ret ham til å sky­te Roo­se­velt. Sch­rank ble er­k­la­ert sinns­syk og in­ne­låst på et kri­mi­nala­syl i Wis­con­sin. Han ble der til sin død i 1943.

1944: «Fø­rer og riks­kans­ler» Adolf Hit­ler ga ge­ne­ral­felt­mar­skalk Er­win Rom­mel val­get mel­lom å ta sitt eget liv, el­ler bli stilt for ret­ten og døds­dømt for for­ra­e­de­ri. Rom­mel valg­te det førs­te. Bak­grun­nen det mor­bi­de di­lem­ma­et var en an­kla­ge om at Rom­mel had­de va­ert in­volvert i det mis­lyk­ke­de at­ten­ta­tet mot Hit­ler 20. juli sam­me år. Er­win Rom­mel var en av Tysk­lands mest po­pu­la­ere ge­ne­ra­ler, og had­de fått til­nav­net «Ør­ken­re­ven» for sine be­drif­ter som øverst­kom­man­de­ren­de for det tys­ke Afrika­korp­set. Han nøt re­spekt langt inn i de al­li­er­tes rek­ker, ikke minst for sin kor­rek­te opp­tre­den over­for krigs­fan­ger. Afrika­korp­set ble hel­ler ald­ri an­kla­get for krigs­for­bry­tel­ser. Win­ston Churchill om­tal­te Rom­mel som «en dris­tig og dyk­tig mot­stan­der» og «en stor ge­ne­ral».

1960: For­fat­te­ren Si­gurd Ho­el døde i Oslo, to må­ne­der før han vil­le ha fylt 70 år. Ho­el var født i Nord-Odal, og slo for al­vor igjen­nom som for­fat­ter med ro­ma­nen «Syn­de­re i som­mer­sol» i 1927. Sen­tra­le ro­ma­ner i for­fat- ter­ska­pet hans er «En dag i ok­to­ber» (1931), «Fjor­ten da­ger før frost­net­te­ne» (1935), «Arve­stå­let» (1941) og «Troll­rin­gen» (1958). Mest be­rømt er kan­skje «Møte ved mile­paelen» (1947), der Ho­el dis­se­ke­rer år­sa­ke­ne til at nord­menn kun­ne tref­fe så uli­ke valg un­der ok­ku­pa­sjo­nen. Si­gurd Ho­els virk­som­het som kri­ti­ker og for­lags­mann bi­dro også sterkt til hans bautasta­tus i norsk kul­tur­liv. Som re­dak­tør for Gyl­den­dals «Gule se­rie» in­tro­du­ser­te han for­fat­ter­ska­pe­ne til bl.a. Er­nest He­ming­way, Franz Kaf­ka, John Fan­te og Karin Boye for nors­ke le­se­re. (NTB)

FOTO: JAN NORDBY, NTB SCAN­PIX

Si­gurd Ho­el er født og voks­te opp i Nord-Odal, men her er han fo­to­gra­fert foran hu­set sitt i Oslo.

FOTO: AP/NTB SCAN­PIX

The­odo­re Roo­se­velt un­der en po­li­tisk tale i 1900.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.