Jak­ter på sitt dik­te­ris­ke «jeg» med veks­len­de hell

Aftenposten - - Kultur - Su­maya Jir­de Ali Ken­neth Moe

«Bur­ka­kjer­ring tar på en bur­ka»

Mye av sam­ti­dens po­li­tis­ke lit­te­ra­tur og lit­te­ra­ere de­batt hand­ler om hvor­dan mi­no­ri­tets­grup­per nett­opp ikke unn­slip­per po­li­tik­ken. Po­si­sjo­nen er re­pre­sen­tert i dikt­sam­lin­gen av den gjen­nom­gå­en­de skik­kel­sen Bur­ka­kjer­ring:

«Bur­ka­kjer­ring tar på en bur­ka / la­get av po­li­tis­ke stand­punk­ter / sier at po­li­tikk er hen­nes kropp».

En fa­sci­ne­ren­de tve­ty­dig­het i beg­ge bø­ke­ne er i hvil­ken grad for­tel­ler­ne tvin­ges inn i en rol­le og i hvil­ken grad de vel­ger den selv.

I Ikkje ver redd sån­ne som meg skri­ver hun at hun som 11-åring mas­te på moren om å få gå med hi­jab, selv om moren men­te hun var for ung. En plage­ånd i klas­sen rev den sta­dig av hen­ne. For hver gang han gjor­de det, føl­tes det rik­ti­ge­re å gå med den.

Hvil­ke valg har noen av oss til å va­ere en­ten det ene el­ler det and­re? Å va­ere mer opp­tatt av det lit­te­ra­ere enn det po­li­tis­ke, for ek­sem­pel, er en luksus bare hvi­te menn kan unne seg, sies det. Men sannheten er at en­hver som vil ha luk­su­sen å va­ere apo­li­tisk – i alle fall de­ler av ti­den – må kjem­pe for den.

Det er blant an­net den­ne kam­pen som gir lit­te­ra­ert liv til Me­la­nin: «kan ikke jeg også / få va­ere nøy­tral?»

Mer po­ten­si­al i an­nen skik­kel­se

I Me­la­nin hvi­te­re enn ble­ke­mid­del ser jeg en am­bi­va­lent in­sis­te­ring på det po­li­tis­ke og en leng­sel ut av det. Kon­flik­ten lø­ses selv­føl­ge­lig ikke, men den for­lø­ses hel­ler ikke lit­te­ra­ert. Ikke helt. Ikke nok.

Dik­te­ne veks­ler mel­lom det alt­for sprin­gen­de og alt­for bok­sta­ve­li­ge.

Bur­ka­kjer­ring «ba­der i selv­mot­si­gel­ser» og «hop­per strikk med meta­fo­rer», men poe­ten bak har ennå ikke mest­ret dem som virke­mid­ler.

Mest poe­tisk po­ten­si­al ser jeg i en an­nen, sjeld­ne­re nevnt skik­kel­se: frekk, fri­mo­dig inn­vand­rer. Jeg tol­ker hen­ne som en som er blitt «seg selv» i både norsk og so­ma­lisk-mus­limsk for­stand. En som har over­skre­det den­ne split­tel­sen i seg og som kan veks­le fritt mel­lom dem.

Et sånt dik­te­risk «jeg» kan skri­ves frem i dikt, om hun ennå ikke fin­nes i vir­ke­lig­he­ten. Hvis noen kan skri­ve hen­ne frem – og hvis jeg har tol­ket hen­ne rett og det er det hun prø­ver på – så er det nok Ali.

Su­maya Jir­de Al

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.