Vil redde altermotiv fra krigen
Veggmaleriet i Iladalen kirke fremstiller motstandsprester som Jesu disipler. – En perle som fortjener å skinne, sier presten.
Veggmaleriet i Iladalen kirke fremstiller motstandsprester som Jesu disipler. – Det er en perle som fortjener å skinne, mener presten.
– Fresken er et klenodium, men er dessverre ikke blitt ivaretatt som den burde. Maleriet er nesten gjengrodd, så motivet er ikke lenger så lett å se, sier sogneprest Knut Rygh i Sagene og Iladalen menighet.
Aftenposten har tidligere skrevet at Iladalen er en ni kirker som kan bli tatt ut av menighetsbruk. Morten Stige, som er avdelingsleder hos Byantikvaren og ekspert på kirkearkitektur, har tatt til orde for at det haster å frede kirker som eventuelt legges ned. Han mener maleriet i Iladalen høyner verdien av kirken.
– Dette er saerlig interessant fordi det å bruke levende modeller i kirkekunst binder sammen bibelhistorien og vår naere historie. Bakgrunnen for denne alterfresken var ukjent for meg, sier Stige.
Rygh forteller at det under en bispevisitas i 2003 kom en anbefaling om å få renset dette maleriet, men det har ikke vaert økonomi i systemet til det.
– Alterfresken er en skjult skatt fra krigstiden og en del av byens krigshistorie. Som kirkemaleri er det en perle som fortjener å skinne, sier presten.
Motivet er Kristi himmelfart
Fondveggen bak altertavlen ble malt av Per Vigeland i tiden mellom 1941 og 1944. Da kirken ble innviet Kristi himmelfartsdag 1941, var kun midtpartiet med Kristus ferdig. Motivet er fra himmelfarten. Rundt Kristus kneler eller står elleve disipler.
I det midtøsten-inspirerte bybildet bak ser vi Iladalen kirke skille seg ut blant fremmedartede bygninger.
– I disiplene kan man tydelig gjenkjenne trekk fra samtidens motstandsprester. De la ned embetet, mistet lønnen og samlet seg rundt Kristus. Også prosten Frederik Prytz er med; han står litt skyldbetynget med nedsenket blikk, forteller sogneprest Knut Rygh. Prytz døde i 1937. Han var far til finansminister Frederik Prytz, som satt i Quislings regjering under krigen.
Innviet kirken under krigen
Rygh tolker maleriet som en del av motstandskampen i kirken.
Biskop Eivind Berggrav, som innviet kirken, er med som Johannes ytterst til venstre i bildet, hvor han hilser Frelseren med begge armer reist. Sognepresten i Iladalen, Jacob Oftebro Rødland, er fremstilt som Peter.
Biskop Berggrav var en samlende skikkelse i den kirkelige motstandskampen. Han var hovedmannen bak biskopenes hyrdebrev på nyåret i 1941, og bak bekjennelsesskriftet Kirkens Grunn, som dannet grunnlaget for prestenes embetsnedleggelse 1. påskedag 1942.
24. februar 1942 la de norske bi-
skopene ned sine statlige embeter i protest mot det nazistiske styret. I april 1942 ble Berggrav arrestert og deretter internert i sin egen hytte i Asker i tre år.
Foreviget på altertavlen ellers er sogneprest Jon Jørund Mannsåker i Trefoldighet menighet, hjelpeprest Alexander Johnson i Uranienborg menighet, sogneprest Mikael Mikkelsen Johne i Jakob menighet, sogneprest Lauritz Thrap Heuch i Sagene menighet, prest Fred. Tybring i Uranienborg menighet, prest Dagfinn Hauge i Lilleborg menighet, samt prest Arne Fjeldberg i Frogner menighet. Maleren og glasskunstneren Per Vigeland (1904–68) var sønn av Emanuel Vigeland, nevø av Gustav Vigeland og far til smykkekunstner Tone Vigeland og metallkunstner Pål Vigeland. Han har dekorert en rekke kirker.