– Alle vil fortsette å kjempe
Making a Murderer-regissør vil ikke høre snakk om at hun driver en renvaskingskampanje for drapsdømte Steven Avery.
– Skyldspørsmålet er irrelevant, sier Laura Ricciardi før fredagens premiere på sesong 2 av Making a Murderer.
Sjelden har en dokumentardebut skapt så høye bølger som Laura Ricciardi og Moira Demos’ Making a Murderer gjorde i 2015.
Magasinet Forbes kalte den «Netflix’ viktigste serie noensinne». Emmy-juryen kvitterte med fire priser. I kjølvannet av lanseringen startet underskriftskampanjen som fikk 500.000 mennesker til å engasjere seg for å få drapsdømte Steven Avery og nevøen hans Brendan Dassey frikjent.
Påtalemyndigheten i Wisconsin anklaget imidlertid Ricciardi og Demos for å ha overforenklet bevisgehalten i saken. Og i hjemtraktene deres på Østkysten mente tidsskrifter som New Yorker at radarparet sto for «mindre undersøkende journalistikk enn høyttravende hevnjustis».
Ikke at Ricciardi føler seg truffet av slike karakteristikker.
– Det er en fundamental misforståelse av prosjektet vårt, hevder hun når Aftenposten treffer henne i London foran sesongpremieren fredag. – Motivasjonen vår var å sette søkelys på strafferettssystemet. Vi hadde ikke noe ønske om at seerne våre skulle foreta seg noe. Vi prøvde bare å tilby dem en opplevelse.
– Mye av kritikken gikk på at dere angivelig hadde tatt stilling til skyldspørsmålet på forhånd. Hadde dere det?
– Det er irrelevant for prosessen vår. Grunnen til at vi valgte Avery, var hans unike posisjon som tidligere DNA-renvasket tiltalt for en ny forbrytelse. Utfallet i saken virket ikke inn på hvorvidt vi kunne fortelle en historie, så for oss som filmskapere spilte det ingen rolle. Det avgjørende var å studere hvilken rolle rettferdigheten og sannheten spiller i det amerikanske systemet.
Uskyldig dømt
Bakteppet er etter hvert velkjent: Skraphandleren Avery ble i 2003 frifunnet for drap, etter å ha sonet 18 år av dommen. Så, i 2005, fikk han mistenktstatus igjen, idet fotografen Teresa Halbach ble funnet drept på eiendommen hans.
Resultatet var at Avery – som på det davaerende tidspunkt hadde saksøkt Manitowoc fylke for 36 millioner dollar – ble dømt til livstid.
Forsvaret hans argumenterte blant annet for at DNA-spor var plantet i offerets bil, noe dokumentaristene viet betydelig oppmerksomhet. Derimot unnlot de å nevne funnet av Averys svette.
Ricciardi synes heller ikke det siste er problematisk.
– Dette begynte som en serie i ti episoder. Vi tok med det vi oppfattet som det sterkeste bevismaterialet, bedyrer hun.
– Vi er historiefortellere. Det betyr at vi er tjent med å presentere konflikten adekvat og nøyaktig. Hvis vi hadde tonet ned konflikten, hadde vi tonet ned dramaet.
– Hva har dere utelatt i andre sesong som vil kunne brukes mot dere?
– Det handler ikke om å utelate ting. Det handler om hvorvidt elementene er relevante for historiefortellingen, og hvorvidt de når frem til den endelige versjonen.
– Hvilken historie forteller dere denne gangen?
– Vi forteller historien om to menn som sitter fengslet for forbrytelser de sier de ikke har be-
gått, og som prøver å få sakene sine gjenopptatt. Vi er på en reise sammen med dem og teamene deres for å se om de lykkes eller ei.
Avvist
Avery har skaffet seg saerlig én viktig alliert siden sist. Kathleen Zellner er Chicago-advokaten som pr. 2016 hadde fått 17 drapsdømte av kroken. Nå endevender hun hvert moment i håp om at Avery blir nummer 18, skjønt hun fikk gjenopptagelseskravet avvist i fjor.
– Kathleen har en utradisjonell innstilling til sakene sine, attesterer Ricciardi.
– Noe av det interessante er at hun sjekker potensielle klienter selv. Hun vil vaere sikker på at de er uskyldige før hun involverer seg. Generelt er hun en dame som ikke gjør jobben bak pulten, men i felten.
– Zellners erklaerte mål er å få Avery ut. Hva er deres?
– Målet er å tilby et innblikk i en mer ukjent del av rettsprosessen – det som skjer etter domsavsigelsen. Jeg tror mange er av oppfatningen at du «bare anker, og så går saken til en høyere domstol som fikser uretten». Her vil de skjønne at virkeligheten er mer kompleks og langdryg.
Lykkelig slutt?
– Når var du i kontakt med Avery og Dassey sist? Hvordan vil du beskrive sinnsstemningen deres?
– Jeg snakket med begge i sommer, og vil si at de er optimistiske. Steven er overbevist om at han har funnet riktig kvinne til å representere seg, enda han har opplevd tilbakeslag.
– Finnes det en lykkelig slutt for de to?
– Jeg vet ikke, erkjenner Ricciardi.
– Det som synes klart for meg, er at alle vil fortsette å kjempe.