Satser millioner på flere kvinnelige filmskapere
Kvinnelige filmskapere forteller om motstand mot usympatiske kvinneroller og vansker med å få store budsjetter.
– Vi kan ikke senke skuldrene ennå, sier Live Nermoen i NFI.
– Når kvinnelige regissører skal lage spillefilm med større budsjetter, møtes vi ofte med mistillit og ubegrunnede fordommer. I overgangen fra kort til lang film spør folk «klarer hun dette?» sier regissør Ingvild Søderlind, som har vunnet flere priser for sin kortfilm «Jenny».
Hun svarer kontant «ja» på om det er vanskelig å vaere kvinnelig regissør i dag.
NFIs rapport for 2017 viser at det fortsatt er kjønnsskjevhet i filmog TV-bransjen, tross flere års arbeid for å bedre balansen. Bare tre av 28 norske spillefilmer i 2017 var regissert av kvinner.
Som et ledd i å jevne ut kjønnsbalansen har Norsk filminstitutt (NFI) og Talent Norge satt sammen et ferskt utviklingsprogram for kvinner. De deler kostnadene på tilsammen 2,5 millioner kroner. Søderlind er én av tolv kvinnelige filmskapere som for første gang er blitt trukket ut til å få finansiell støtte og tett oppfølging de neste tre årene.
– Regi er et ensomt yrke, du ser sjelden andre i samme rolle. Dette utviklingsprogrammet er viktig for at vi som kvinner i bransjen skal kunne posisjonere oss bedre og inngå nye samarbeid, sier Søderlind.
– Kan ikke senke skuldrene
Ifølge Live Nermoen, som har ansvar for NFIs nye handlingsplan for mangfold og kjønnsbalanse i norsk film, har det hittil skjedd en forsiktig, men positiv utvikling mot bedre kjønnsbalanse i norsk TV- og filmbransje.
NFIs rapport viser for eksempel at kvinneandelen i filmer som får støtte etter markedsvurdering har gått opp fra 13 til 37 prosent i 2017. Dramaseriene som fikk produksjonstilskudd hadde en kvinneandel på over 47 prosent, opp fra 37 prosent i 2016.
– Men vi kan ikke senke skuldrene og slappe av ennå. Vi må ha vedvarende satsing for å få til reell og varig endring. Halvparten av kinopublikumet er kvinner, og mange viktige historier om kvinner fortelles gjerne av kvinnelige filmskapere, sier Nermoen.
Får høyere terningkast
Kvinnelige regissører oppnår høyere gjennomsnittlig terningkast på sine filmer, ifølge NFIs rapport. Likevel trekker filmer regissert av menn i gjennomsnitt nesten dobbelt så mange besøkende til kino.
Johanna Pyykkö, regissør og episodeforfatter for sesong to av TVdramaet Heimebane, mener det fortsatt eksisterer en strukturell oppfatning av hva som er kvalitet i norsk film, noe som ofte baerer preg av et mannlig blikk.
– Jeg har for eksempel møtt en del motstand når jeg har laget usympatiske kvinneroller. Noen synes de blir for uvirkelige. Jeg har også opplevd at kvinnelige roller får en annen lyssetting under innspilling enn menn, slik at de får mykere ansiktstrekk, sier hun.
– Et bullshit-mål
Stortinget har vedtatt et mål om at andel kvinner eller menn i filmog TV-bransjen skal vaere på 40 prosent.
Ifølge Maria Bock, skuespiller og leder for Talent Norges kvinnesatsing, er dette målet ikke noe man skal ta til takke med.
– 40/60 er et bullshit-mål. Det er ikke likestilling. 50/50 er det eneste riktige, sier hun.
Bock mener det er unikt at så store aktører som Talent Norge og NFI prioriterer likestilling i film.
– Det sender en signaleffekt om at kvinner og menn skal ha like muligheter også i film og tv, sier hun.
Bock tror satsingen vil gi synlige resultater.
– Vi har for eksempel sett ganske mange oppvekstskildringer av menn, men ikke så mange av kvinner. Flere kvinnelige filmskapere har andre perspektiver enn menn og vil kunne fortelle historier som tidligere ikke er blitt vist på lerretet.
NFIs handlingsplan for bedre kjønnsbalanse skal revideres i høst. Revideringen gjøres som et ledd i et arbeid med å lage en handlingsplan for bedre representasjon av kjønn, etniske og nasjonale minoriteter, aldersgrupper, seksuell orientering, og så videre i norsk film. Planen kommer trolig til jul.