Tre ganger så mye støtte for partiene innenfor

Forsker mener det er problematisk at Stortinget setter rammene for hvor mye offentlige penger partiene skal få, og kaller det for et «bukken og havresekken»-prinsipp.

I fjor var det SV som fikk mest offentlig støtte pr. velger, med 331 kroner. Tallene viser at enkelte stortingspartier i valgåret 2017 fikk utbetalt over tre ganger så mye pr. velger, som partier som står på utsiden av Stortinget.

– Partistøtten blir fordelt etter fastsatte fordelingsnøkler, og får litt ulikt utsalg i ulike stortingsperioder. Aftenpostens beregninger viser at SV i denne stortingsperioden kommer heldig ut når det gjelder pengestøtte pr. velger, mens vi i forrige stortingsperiode kom mindre heldig ut, skriver partisekretaer Audun Herning i SV i en e-post. Han sier partiet håper på vekst og regjeringsmakt fremover, og forventer at det vil bety lavere støtte pr. velger i neste stortingsperiode.

Aftenposten-gjennomgang

Aftenposten omtalte i går hvordan Stortingets administrasjon tar regningene for valgkampturneene til egne representanter.

På denne måten skjermes partigruppene for en rekke utgifter, noe flere mener er konkurransevridende.

Vi har sett naermere på den etablerte offentlige støtten til partiene, som tydelig viser en kraftig favorisering til fordel for partiene som allerede er representert på Stortinget. I tillegg til dette, betaler Stortingets administrasjon for representantenes reisevirksomhet. Det gir stortingspartiene ytterligere fordeler. Nederst på listen kommer Partiet De Kristne, som fikk 107 kroner pr. velger.

– Det er ingen tvil om at denne finansieringsmodellen slår negativt ut for oss. Vi ser at det alltid er stortingspartiene som favoriseres, sier De Kristines nestleder Arne Husveg, som opplyser at det mest politiske arbeidet i partiet utføres «på dugnad».

– Vi prøver å utnytte de få midlene vi har best mulig, og de går stort sett til materiell til valgkamper og litt annonsering, sier han.

Forsker: – Problematisk

Det er Stortinget som setter rammene for hvor mye offentlige penger partiene skal få. Det betyr i praksis at stortingspolitikerne har makt til å avgjøre hvor mye av fellesskapets midler som skal overføres til dem selv.

– Det blir jo et «bukken og havresekken»-prinsipp, og det er problematisk. Man kunne kanskje vurdert om et uavhengig organ skulle satt rammene for hvor mye penger partiene skulle fått. Samtidig har Stortinget en helt unik rolle, og da må kan nok akseptere noen slike utfordringer, sier Johannes Bergh, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Han understreker at det er både fordeler og ulemper ved at stortingspartiene får langt mer penger enn de som står utenfor nasjonalforsamlingen:

På den positive siden mener han det gir stabilitet og styringsdyktighet for partier, på den negative siden kan fordelingen vaere til hinder for partier som ønsker å etablere seg.

Svakheter med statistikken

Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk over hva partiene mottar i offentlig støtte. Men disse tallene inkluder ikke pengene som Stortinget overfører til egne partigrupper, noe som for 2017 utgjorde 183 millioner kroner.

De inkluderer heller ikke utgiftene Stortinget har for å betale for fly, hotell og diett når representantene drar på valgkampturneer eller partiarrangementer. SSB erkjenner derfor at statistikken har svakheter.

– Basert på det som Aftenposten har belyst, så virker det som dagens statistikk har noen utfordringer som det kan vaere naturlig å se naermere på. Men det ligger utenfor det oppdraget vi har fra departementet i dag – det begrenser seg til statistikk for det som er knyttet til partiloven, sier seniorrådgiver Terje Risberg i SSB.