Viva La Republica!

Du finner en flik av Mexicos hjerte midt i Torggata.

– Burde vi bestilt bord på forhånd? Det er ganske fullt her. Bordvenninnen ser skeptisk inn i lokalet. Det sitter flere langs den lange baren, men det ser ut til at noen lenger inne er på vei til å betale. Vi venter på at servitøren skal komme og eventuelt henvise oss til en plass.

– Vent et par minutter, så skal vi rydde klart til dere, er beskjeden, og ikke lenge etter sitter vi innerst i det ganske spartanske, L-formede rommet, som lyses opp av tegneserieaktige figurer på den ene veggen.

Menyen frister med mange godbiter fra det mexicanske kjøkken, så det er vanskelig å bestemme seg med en gang. Vi ber om mexicansk øl og guacamole med topos til å begynne med.

Avocadodippen har et tydelig chilisting, men hvis man ikke vil ha den såpass fyrig, serverer de en mildere variant. De hjemmelagede tortillachipsene er herlig sprø og blir fort spist opp, så vi bestiller straks en ekstra omgang for å ha underveis i måltidet.

Det skal vise seg å vaere unødvendig med tanke på hvor mye mat vi får den neste timen.

Veganske gleder

Etter lange overveielser starter vi med to typer ceviche: En med fisk og en vegansk. Begge kommer raskt til bordet og har følge av tomat, lime, løk, ananas og koriander.

Fisken har et fint, syrlig sting, mens veganercevichen består av dampet blomkål og er en vellykket utgave av den klassiske retten.

Vi har avtalt med servitøren at maten skal komme i omganger, og det greier de å gjennomføre gjennom hele måltidet. Slikt gir et ekstra pluss i boken, saerlig når det er så mange gjester i det smekkfulle lokalet.

Vi kan også se at det begynner å samle seg en kø utenfor av folk som vil inn.

Ja takk til taco

Nå kommer en omgang taco på bordet: Pastor, laget på svin, lengua, som består av oksetunge, Pescado Zarandeado med grillet fisk og Jamaica, en vegansk variant med tomat og hibiskusblomst.

Ved siden av har vi fått små skåler med diverse sauser, som pico de gallo, salsa roja og verde, samt sterkere saker som habanero og chipotle. Den grønne salsaen passer best til fisken, mener Bordvenninnen, som også har bedt om frivoles, stuede bønner, ved siden. De viser seg også å vaere heftige på smak med hensyn til krydringen og varmer godt opp på en kjølig lørdag.

Pastor-tacoen er blant de bedre vi har smakt her i byen, i likhet med oksetungen. Fisken flaker seg fint, og en bitte liten smakebit frister til gjentagelse.

– Man merker at maten er laget fra bunnen av med gode ingredienser. Dette er nesten som å vaere i Mexico, hadde det ikke vaert for temperaturen ute, alle hipsterne og musikkvalget.

Kylling med mersmak

Siden tacoene kun fås stykkevis, har vi delt dem mellom oss, men vi er fremdeles sultne på mer. Spisevennen forlanger enda en Pastor og en Bistek. Jeg prøver meg på en Volcan med kylling og Taco Barbacoa, som er med grillet lammekje, mens Bordvenninnen har bestemt seg for å spare seg til desserten og spiser et par totopos med guacamole isteden.

Hun blir likevel tilbudt en bit av min Volcan, som består av et raust stykke mør kylling med smeltet ost, koriander og løk mellom to store, sprøstekte tortillaer. Selv om både entrecôten og lammet er møre godbiter, er dette et av måltidets høydepunkter.

Et røverkjøp?

Nå er vi så mette at vi ender med å dele et stykke limeterte, som er en super, syrlig avslutning.

Taco Republica er ikke det billigste mexicanske stedet i byen, men holder et jevnt, høyt nivå hele veien. Sammenlignet med hva du ellers betaler for mat i byen, er Taco Republica et røverkjøp.