Blomsten og … eh robotbien?
Våre pollinerende insekter er på retur. Nå kommer utviklingen av robotbier. Men er det en god løsning?
Anne SverdrupThygeson Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forfatter av Insektenes planet
Pollinerende insekter trues av arealbruk, klimaendringer, sprøytemidler og innførte arter. Dermed kan det bli mangel på naturlige blomsterbestøvere. Kan teknologien redde oss?
«Rodrik småløp gjennom epleplantasjen og nådde bakkekammen akkurat i det solen gikk ned. Robotbiene hadde sinket ham på vei opp, med sine hvinende sikksakk-flyvninger mellom de tappert blomstrende epletraerne. I virkeligheten var robotbiene små droner, utstyrt med kunstig intelligens og programmert til å fly fra tre til tre. Så sjeldne var nå de ville biene, billene og blomsterfluene at menneskene ikke kunne høste frukt og baer, om det ikke var for den blinkende svermen av mekaniske robotbier.»
For oss som vokste opp med å kjenne hver eneste bok i den halvmeteren som utgjorde 70-tallets utvalg av science fiction på det lokale folkebiblioteket, kunne dette vaert starten på en dystopisk Bing og Bringsvaernovelle. Noe skremmende, men også temmelig utenkelig.
Men vi rykker stadig naermere en slik virkelighet. Og robotbiene – ja de finnes. I alle fall i laben. Siste versjon ut er en nederlandsk prototyp. Den er på størrelse med underarmen din, med vinger av mylar; et sterkt, men mykt materiale som gjør risikoen for ubehagelige sammenstøt med mennesker eller andre droner mindre.
Pimpet biedrone
Tidligere har både japanske og amerikanske forskere lansert mekaniske bier. Den japanske versjonen ligner en vanlig drone, men er pimpet opp med spesialgelé på en børste av hestehår, for å tiltrekke mer pollen. Den nyeste amerikanske robotbien ser ut som en rekvisitt fra en steampunk film, en liten boks av gult glass med underlige bein og vinger til alle kanter. I USA har man også testet «teppebombing» med pollen fra droner som flyr over frukthager.
Det er liten tvil om at behovet for pollinering er økende. Ifølge det internasjonale Naturpanelet er volumet av jordbruksvekster som trenger pollinering tredoblet de siste 50 årene. Samtidig påpeker de at avlingene ikke øker i samme takt, kanskje fordi trenden for pollinerende insekter går motsatt vei. Stadig flere studier finner nemlig en nedgang både i antall og artsmangfold av ville pollinatorer. I Norge er en fjerdedel av de pollinerende insektene truet eller naer truet av utrydding.
Naivt og kunnskapsløst
Men når avisen The Guardian skriver at robotbier kan redde oss fra en mulig kollaps av verdens insekter, blir det temmelig naivt og kunnskapsløst. For: Annenhver art på kloden er et insekt. Bare maurene veier mer enn alle oss mennesker. Vi teller insekter i trillioner. Disse myriadene stiller på jobb for oss, 24 timer i døgnet, året rundt. Og de gjør så ufattelig mye mer enn å pollinere våre matplanter.
Insekter spiller en nøkkelrolle når det gjelder å resirkulere møkk og døde dyr og planter. Gjennom insektenes samarbeid med sopp og bakterier blir dødt organisk materiale brutt ned og naeringen brakt tilbake til jorden, slik at nytt liv kan spire. Og i møtet med kuruker, døde elg og eiketraer har robotbien lite å stille opp med.
Insekter på menyen
Robotinsekter, uansett hvor små og avanserte vi klarer å lage dem, vil heller aldri kunne mette en ørret eller gi naering til en rypekylling. De fleste ferskvannsfisk og fugl, i tillegg til mengder av pattedyr, frosk og øgler har insekter på menyen. Bare fugl alene spiser hvert år en mengde insekter som tilsvarer vekten av alle mennesker på kloden. Da er det ikke så overraskende at en ny studie fra regnskog i Puerto Rico, som viser alarmerende fall i insekter (fra 75 prosent til 98 prosent nedgang), også finner at insektspisende større dyr har gått kraftig tilbake de siste 40 årene.
Insektene pollinerer ikke bare våre nytteplanter. Mer enn åtte av ti ville blomster nyter godt av insektpollinering for å lage frø. Som i åkeren er det mangfold som gjelder. Verden over jobber opptil 200 000 ulike arter i pollineringsbransjen og bidrar på hvert sitt vis til en vellykket bestøvning. Verdensøkonomien ville knele om vi skulle produsere droner nok til å erstatte alle disse.
Ett sted kan pollineringsdroner ha en rolle, og det er i drivhus, som et alternativ til humler innført fra andre land og kontinenter. Rømte, fremmede humlearter sprer sykdommer de innfødte humlene ikke tåler. I USA tror man dette er en av årsakene til at innfødte humlearter forsvinner. Det minner ikke så lite om en annen historie, der europeiske nykommere brakte smitte som tok livet av dem som bodde i landet …
Foreløpig er ikke drivhusdronene spesielt effektive, siden de må styres manuelt og lades i ett kjør. Men der vil nye løsninger komme.
Likevel, la deg ikke lure til å tro at moderne mekanikk kan erstatte naturens uendelig avanserte funksjoner. Samspillet mellom insekter og andre arter er finjustert gjennom millioner av år, og naturens løsninger for pollinering, nedbrytning og andre tjenester er langt mer komplekse og finurlige enn noe vi kan kopiere. Det er dessuten både enklere og mye billigere å ta vare på naturens gratisløsninger.