Reidar Kjell Formo
Reidar døde av lungebetennelse på Majorstutunet, nesten 93 år gammel. De siste åtte årene var han henvist til rullestol, men elsket å bryte håndbak med sin ene brukbare arm.
Som 15-åring ble han involvert i produksjon og distribusjon av illegale aviser i Ullevål hageby. På vårparten 1944 ble «avisgruppen» forespurt om de ville samarbeide med «Pelle», alias Ragnar Sollie. Reidar ble valgt til leder av det som senere ble kalt Formogruppen. De fikk opplaering på Krokskogen og var med på mindre oppdrag før sprenging på Aker Mekaniske Verksteder ble planlagt. De prøvde å frakte dynamitt i sykkelvesker til Oslo, men det gikk for smått. Reidar kjente en sjåfør som kjørte lastebil for tyskerne. Han spurte om hjelp til å frakte et par tonn poteter illegalt mot god betaling. Papirsekker fulle av dynamitt ble dekket av et lag ringerikspoteter. Da en tysk kontrollpost stoppet bilen, sa Reidar at det var poteter og ga tyskerne en flaske hjemmebrent. På slutten av krigen ble tre av Formogruppens medlemmer henrettet, og Reidars familie ble internert på Grini. Selv ble han smuglet til Sverige og sendt til Skottland.
Tilbake i Norge tok han artium ved Bjørknes privatskole samtidig som han fikk svennebrev som tømrer ved Oslo Tekniske Skole etter å ha tegnet og beregnet en valmet takkonstruksjon. Han ville bli sivilingeniør. Han tok en bachelor ved Massachusetts Institute of Technology i 1951 og senere master. Han jobbet ved The Fuller Co. i New York og etablerte sitt eget selskap da han reiste hjem til Norge i 1957. Han tegnet blant annet den originale veikromodellen, Bygdølund, hvor han selv flyttet inn, og forretningsbygg i Sandvika. Han fikk sitt første hjerneslag 58 år gammel, men kjempet seg tilbake. Han planla og bygget hus på Tjøme og en kiosk på Torshov.
Reidar var høyremann og riksmålsmann, men overhodet ikke snobbete. Tross sitt dominerende ytre var han en følsom mann. 75 år etter at jeg traff ham, tok jeg ham med til Konserthuset i Oslo, som han elsket. Han satt i rullestol og kunne ikke snakke. Han, rabagasten og krigshelten, strøk meg bare over kinnet og smilte.