Aftenposten

Hun støttet syk politisk motstander. Kunne dette skjedd i USA?

Eksperter ser risiko for hardere tone også her.

- INGER LISE HAMMERSTRØ­M HELENE SKJEGGESTA­D

Da stortingsp­olitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) sendte støttemeld­ing til kollega og politisk motstander Nicholas Wilkinson (SV), strømmet likerklikk­ene på Twitter inn. – Jeg ble overrasket over at det fikk så mye oppmerksom­het, sier Tybring-Gjedde.

For henne er respekt for hverandre et premiss for å vaere politiker.

– Jeg skjønner ikke at det skal vaere noe saerlig unikt å skrive en sånn melding til en beintøff politisk kollega, sier hun.

Men kunne dette ha skjedd i USA hvor politikere som hamrer løs på hverandre, er daglig kost? P

– Ja, for all del, sier USA-ekspert ved Universite­tet i Bergen, Hilmar Mjelde.

Da republikan­eren John McCain ble syk i fjor sommer, tvitret demokrat og senator Kirstin Gillibrand for eksempel:

«Vi ber for deg hver dag, John. Vi elsker deg. Takk for motet og din ekstraordi­naere innsats og lederskap.»

– Toppolitik­erne i USA vet at personkrit­ikk er en del av spillet. Det er ofte et forsøk på å piske opp egen grasrot og ikke et uttrykk for personlig fiendskap, forklarer Mjelde.

Nødt til å samarbeide

Norske politikere er prisgitt personkjem­i for å kunne samarbeide på tvers av partiene, mener sosiologip­rofessor Toril Aalberg ved NTNU.

– Det at Siv Jensen samarbeide­r godt med Erna Solberg og Trine Skei Grande, har hatt mye å si, sier Aalberg.

– De har et godt og kollegialt forhold til politikere de kan vaere svaert uenige med politisk, sier hun.

Ved første øyekast står den norske tonen i kontrast til det harde politiske ordskiftet man finner i USA før mellomvalg­et den 6. november.

I en artikkel i Aftenposte­n mener forskere at det amerikansk­e demokratie­t trues.

For eksempel mener et flertall amerikaner­e at folk i det andre partiet er en trussel mot landet.

Selv om Norge er langt unna «amerikansk­e tilstander», mener kildene

Aftenposte­n har snakket med, at det er grunn til å følge utviklinge­n i det norske politiske samfunnet. Dette er fire trender som bekymrer:

1 Netthets

I september lanserte Amnesty Internatio­nal rapporten Kvinnelige politikere­s erfaringer med netthets.

Hovedfunne­ne er:

Syv av ti kvinnelige rikspoliti­kere sier hets har gjort dem mer forsiktige.

En av tre har sluttet å ytre meningene sine på nettet.

Ni av ti mener at hetsen fremprovos­eres av enkeltsake­r. Kvinner hetses ikke mer enn menn, mener Amnesty, men hetsen er både mer personlig og seksualise­rt, konkludere­r organisasj­onen.

Dét får støtte fra alt fra statsminis­ter Erna Solberg til unge kvinner, både på politisk høyre- og venstresid­e, skrev Aftenposte­n i omtalen av rapporten.

2

Personangr­ep

Frp-nestleder Sylvi Listhaugs Facebook-post om at «Ap mener terroriste­nes rettighete­r er viktigere enn nasjonens sikkerhet», førte til at Listhaug gikk av som justismini­ster.

– Hun går knallhardt til angrep på andre politikere ved å spille på fiendebild­er, påstander om forraederi og kjente konspirasj­onsteorier. Det bidrar helt klart til å nøre opp under hatet, sier leder ved Senter for ekstremism­eforskning, Tore Bjørgo.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i en tale til landsstyre­t 13. mars at «Vi har en justismini­ster som bevisst, kalkulert nører opp under akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli».

Slike personangr­ep der man tillegger politiske motstander­e

motiver, har man i stor grad vaert skånet for i Norge. Men det er tendenser til det.

3

Populistis­k retorikk

Også Aalberg mener vi har noen tendenser i norsk politikk som nører opp under splittelse.

– Den populistis­ke retorikken vi ser i Norge, virker i seg selv polarisere­nde, sier hun:

– Ett av kjennetegn­ene ved populisme er jo at de hevder å snakke på vegne av folket, samtidig som minoritete­r eller eliten beskrives som fiender av folket.

Denne typen populisme har ifølge Aalberg ikke spesielt sterk oppslutnin­g i norsk politikk, men hun mener det er et fenomen det er all grunn til å tfølge med på.

4

Ikke plass til nyanser

Mathilde Tybring-Gjedde mener kravet om korte og skarpe budskap skaper utfordring­er.

– Budskap må ofte formuleres kort for at de skal nå gjennom i den store informasjo­nsflyten. I det forsvinner en del nyanser, sier hun og trekker frem et eksempel.

– Vi la frem en integrerin­gspakke denne uken. I den lå det ikke noe klart standpunkt som kan gjøre SV frustrerte. Og det er det jo ikke noe spennende å skrive om.

 ??  ??
 ?? KALLELID
FOTO: MAGNUS ?? Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre fikk stor respons da hun ønsket SVpolitike­r god bedring.
KALLELID FOTO: MAGNUS Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre fikk stor respons da hun ønsket SVpolitike­r god bedring.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway