Galt å inkludere tradisjonell kinesisk medisin i manualen
DENNE UKEN kunne Aftenposten fortelle at FNorganet Verdens helseorganisasjon (WHO) har oppdatert databasen for sykdomsdiagnoser for første gang siden 1990. Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) er med i den nye versjonen. I pressemeldingen viser WHO til at millioner av mennesker allerede bruker tradisjonell medisin som behandling.
Behandlingsformen ble utviklet i Kina med røtter flere tusen år tilbake i tid og er utbredt også i andre østasiatiske land som Japan og Sør-Korea. Hovedtanken er basert på ideen om at kroppens energi, kjent som «qi», spres via kanaler kjent som «meridianer» for å holde folk friske.
Ved å stimulere disse kanalene – via metoder som akupunktur eller naturmedisiner – mener TCM-utøvere at kroppens «qi» kan påvirkes i ønsket retning.
FØRST I NYERE TID er TCM blitt samlet under én paraply. Tidligere i år ble 3106 begreper fra TCM innlemmet i FNs formelle kodeverk for medisinske diagnoser, kjent som ICD.
ICD benyttes blant annet av leger og sykehus i Norge. Når den nye versjonen vedtas, vil dette kodeverket også inkludere diagnoser som ligger langt unna hva vi anser som vanlig i vår del av verden, som «heat entering the qi phase pattern» og «triple energizer meridian pattern».
Med en diagnose følger en anbefalt behandlingsmetode. I TCM åpnes det for behandlingsformer basert på tradisjonelle kinesiske metoder, som kan inkludere alt fra akupunktur, kopping og urtemedisiner til preparater laget av bjørnegalle, pangolinskjell og tigerpeniser.
DET ER HELDIGVIS IKKE trolig at disse diagnosene vil bli brukt i norsk helsevesen. Problemet er snarere at når WHO inkluderer TCM i den nye versjonen av kodeverket, gir det behandlingsformen et skinn av troverdighet som det ikke finnes vitenskapelig støtte for, saerlig i land der vitenskapelig medisinsk behandling ikke er utbredt.
Det burde vaere unødvendig å skille mellom kinesisk medisin og annen medisin dersom behandlingsformen har noe for seg. Hvis en behandling virker, er det medisin – det er ingen grunn til å legge til en geografisk angivelse i tillegg.
Å inkludere humbug i WHOs offisielle diagnosemanual er en saerdeles dårlig idé. Hvite neshorn og tigre er utrydningstruet delvis fordi de brukes i kinesisk tradisjonell medisin. Levende bjørner holdes i små bur for å utvinne galle, som brukes mot leverproblemer. Å gjøre behandlingsformen mer troverdig vil med stor sannsynlighet øke bruken av den og dermed gjøre dyrene enda mer utsatt.
For ikke å nevne pasientene som skal bruke penger på å få diagnoser som ikke har rot i vitenskapen og tilhørende behandling som ikke virker.
Det er heldigvis ikke trolig at TCM-diagnoser vil bli brukt i norsk helsevesen