Idol er over. Det er nå jeg må vise at jeg vil drive med musikk.
De første dagene etter at jeg røk ut, var ganske kjipe. Drømmen om å bli artist ble satt på pause.
Å vaere med i Idol var et eventyr. Jeg har møtt så mange folk jeg kommer til å ha kontakt med i lang tid. Jeg har opplevd både oppturer og nedturer. Ukjente mennesker har tatt kontakt med meg for å si at de synes jeg er flink til å synge, eller for å si at de synes jeg er et godt menneske.
For to uker siden røk jeg ut av konkurransen.
Selv om jeg sitter igjen med en følelse av stolthet og takknemlighet, så kommer jeg ikke foruten å tenke på de gangene det ikke gikk så bra som jeg hadde håpet på.
Alle har en mening
Å stå foran hele Norge mens du gjør det du elsker mest, er selvfølgelig helt fantastisk. Men det er også ekstremt skummelt å vite at alle som ser på, har en mening om deg og stemmen din.
Hvis du ikke klarer å stenge ute alle nerver og bare tenke «nå skal jeg kose meg på scenen», går det gjerne ut over opptredenen din. På den første livesendingen klarte jeg det delvis. På den andre hadde jeg selv forårsaket lydproblemer som gjorde at jeg ikke koste meg. Den siste gangen hadde jeg det utrolig morsomt. Jeg følte jeg endelig kunne slappe litt av på scenen. Dessverre ble det min siste opptreden på Idol.
På egne ben
De første dagene etter at jeg røk ut, var ganske kjipe. Jeg gikk konstant rundt og tenkte på alt jeg kunne og burde gjort bedre. Drømmen om å bli artist ble på en måte satt litt på pause. Før live-sendingene begynte hadde jeg tenkt at jeg ville komme langt. Kanskje til topp fem.
Plutselig sto jeg på egne ben. Nå får jeg ikke lenger eksponering hver fredag foran 600.000 mennesker. Jeg er ikke lenger omringet av noen av de flinkeste folkene i musikkbransjen i Norge.
Nå er jeg hjemme igjen. Det er meg og kassegitaren min. Det er nå jeg må vise hvor inderlig jeg vil drive med musikk.
Motivasjon
Etter noen dager innså jeg at det siste som hjelper, er å la verden knuse deg. Jeg måtte komme i gang med noe. Selv om det jeg skriver og synger ikke er like bra hver gang, måtte jeg få meg selv på rett kjøl. Jeg måtte se fremover, ikke bakover.
Nå skriver jeg sanger jeg kan sende inn som demoer til Universal. Hver dag. Akkurat nå sitter jeg igjen med to sanger jeg virkelig liker.
Jeg er ute av konkurransen, men teften og motivasjonen til å oppnå det jeg vil, har aldri vaert større. Jeg tenker ikke så mye på Idol og hva som skjer med de andre deltagerne. På hvem som kommer til å vinne, på hvem som kommer til å nå langt. Etter jeg røk ut, har jeg forstått at det er arbeidet man legger ned i etterkant av et program som Idol, som avgjør om man lykkes eller ikke.
Idol er over. Men min reise i musikken har forhåpentlig akkurat begynt.